Da er 16-delsfinalene unnagjort, og nå er det ingen vei tilbake. Én dårlig kamp er nok til å være ute, og det fikk flere lag merke.
Frankrike, Spania og Sveits tok seg kontrollert videre, og viste at det fortsatt er noen favoritter som faktisk oppfører seg som favoritter. Brasil, Portugal og England gjorde også jobben, selv om det ikke nødvendigvis var med full festfotball og champagnefotball i 90 minutter.
Den største overraskelsen må være Kapp Verde. Før mesterskapet var det nok ikke mange som hadde dem som et av lagene vi skulle snakke mest om etter gruppespillet, men de har vært en av de store solskinnshistoriene i VM. Mot Argentina var de bare minutter unna en sensasjon av de sjeldne. Etter 90 minutter sto det 1–1, og da Argentina tok ledelsen i ekstraomgangene, kunne mange lag ha falt sammen. Det gjorde ikke Kapp Verde. De slo tilbake, utlignet til 2–2 og fikk plutselig hele fotballverden til å lure på om vi var i ferd med å få en av tidenes største VM-bomber.
Dessverre for Kapp Verde endte eventyret på den mest brutale måten mulig, med et selvmål i ekstraomgangene. Argentina tok seg videre med 3–2, men det var på ingen måte en kontrollert eller komfortabel seier. Kapp Verde reiser hjem som et av mesterskapets mest imponerende lag, og kanskje også som laget flest nøytrale supportere gjerne skulle sett litt mer av.
Nederland må også nevnes, men av helt andre grunner. Etter en solid gruppefase og klare ambisjoner om å gå langt, røk de ut mot Marokko etter straffesparkkonkurranse. Det er brutalt, men også typisk VM: Du kan se bra ut i tre kamper, men én svak kamp med straffesparkkonkurranse er nok til å sende deg hjem.
Tyskland fikk også en tung exit da Paraguay sendte dem ut etter straffer. Dermed forsvant enda en gigant tidlig, og årets VM fortsetter å minne oss om at gamle meritter ikke gir frikort til neste runde.
For oss nordmenn var høydepunktet selvsagt at Norge slo Elfenbenskysten 2–1 og tok seg videre. Etter 28 års ventetid er Norge ikke bare tilbake i VM, vi er fortsatt med når alvoret virkelig begynner.
Nå venter Brasil, og da er det umulig å ikke tenke tilbake på 1998, Marseille, Flo og Rekdal. Som 90 Minute Family skriver: Norge mot Brasil er ikke bare en kamp – det er historie, minner og en liten dose norsk fotballmagi. Norge har faktisk aldri tapt mot Brasil, og selv om historien ikke scorer mål, gir det kampen en ekstra nerve. Brasil kommer med presset. Norge kommer med drømmen. Og spørsmålet er enkelt: Tenk om det skjer igjen? Les historien her!
Nå venter åttedelsfinalene, og skulle noen fortsatt mene at dette VM-et har vært forutsigbart, har de sannsynligvis ikke fulgt spesielt godt med.
Så tilbake til det viktigste, tabellplasseringen. Heldigvis er det mange poeng å spille om, og det er rekordjevnt i toppen !
