Mange vil hevde at finalen i French Open, mellom Alcaraz og Sinner, var tidenes beste tenniskamp. Det er godt mulig de har rett. For selv om det nå er en måned siden spanjolen, på mirakuløst vis, reddet tre matchballer, snudde kampen og vant, sitter fortsatt kampen frisk i minnet. Det vil den nok gjøre i lang tid.
Men også Wimbledon har hatt sine minnerike øyeblikk. Og selv om jeg nok kunne nevnt flesteparten av finalene fra 2000-tallet, og spillere som Edberg, Becker, Sampras, Graff, Djokovic, Serena Williams og Murray burde vært på listen, så ble det disse. I tilfeldig rekkefølge;
- Selv om jeg ikke var født, og kampen kanskje ikke huskes best for sitt fine spill, er det verdt å nevne den gang Arthur Ash overraskende slo en Jimmy Connors som ikke hadde tapt et eneste sett på veien til finalen. Og det som gjorde denne kampen ekstra spesiell var at Connors hadde saksøkt Ash for $5.000.000 for injurierende påstander like før. Perfekt oppladning til en finale.
- Tidenes lengste kvinnefinalen ble spilt i 2005. Det i seg selv er minnerikt nok, men det var også en kamp for en bråte med comebacks. En ting var at Venus Williams hadde falt ned til 16.plass på verdensrankingen, og var ranket som nr.14 i turneringen. Men Lindsay Davenport ledet også 4-2 og 40-15 i avgjørende sett. I tillegg til å ha matchball på 4-5 i Williams serve. Men da dro Venus frem en utrolig backhand ned langs linjen, og etter det så hun seg aldri tilbake, og vant på to timer og 45 minutt.
- 2001-finalen huskes godt. Og det var også en spesiell finale av så mange ulike grunner. En ting var at den ble vunnet av en spiller som ikke var seedet. Goran Ivanisevic skulle egentlig ikke være med, men ble gitt et wildcard i forkant. Men mannen som hadde deltatt i tre tidligere finaler, hadde noe uoppgjort. Og i 2001 klarte han det han alltid hadde drømt om. Men finalen ble også husket for sin enorme stemning. Patrick Rafter hadde tiltrukket seg unge australiere på tribunen, og mens majoriteten av fans på tidligere finaler kom fra de øverste samfunnslagene i England, var det denne gang 10.000-vis av unge australiere på tribunen. Fjollete hatter og oppblåsbare kenguruer dominerte tribunen, og stemningen var elektrisk. Og når to spillere med så god serve-og-volley-stil møttes så måtte det bli fem sett. Og kroaten vant 9-7 i avgjørende sett.
- Når man snakker om Wimbledon er det to personer man ikke kan komme utenom. To som har klart å vinne turneringen frem ganger på rad. Og første mann ut er den svenske legenden; Bjørn Borg. Og mens flere av finalene var minnerike, var det nok finalen i 1980, mot John McEnroe, som seiler opp som den største. Mye på grunn av det legendariske tiebreaket i fjerde sett. Et tiebreak som besto av 34 poeng, og som kun varte fem minutter kortere enn hele det første settet. Kampen hadde i tillegg breakpoints, settpoints og matchpoints begge veier, før svensken tok hjem kampen i fem sett.
- Å velge ut en finale hvor Federer er involvert er ikke lett. Som Bjørn Borg, vant også sveitseren fem Wimbledon på rad, av totalt åtte titler. Den første i 2003 og den siste i 2017. Men finalen i 2008 mot Nadal er vanskelig å komme utenom. Fire timer og 48 minutter med episk tennis, hvor spanjolen veltet hegemoniet og tar sine første Grand Slam på gress. Dette var også lenge den lengste Wimbledon-finalen før Federer på nytt tapte i 2019, da mot Novak Djokovic.
- Som artikkelforfatter har jeg visse regler jeg bør følge, men jeg har også visse rettigheter. Og derfor fører jeg opp finalen som formet meg og min tennis-interesse. Vi skal derfor tilbake til 1992. Året hvor Agassi slår Ivanisevic, var egentlig året hvor Michael Stich skulle forsvare tittelen. I tillegg skulle Jim Courier prøve å ta «The Surface Slam» etter at han vant både Australian- og French Open tidligere på året. Og selv om 1992-turneringer markerte slutten på karrierene til legender som Connors og McEnroe, var det en langhåret rebell fra Las Vegas som stjal alle overskriftene. Og hjemme i Haugesund satt en 13-år gammel gutt og gråt.
Det unike ved gresset
Litt flåsete sagt, så pleier jeg å sammenlige grus og gress med slalom og utfor. Eller 500m og 10.000m på skøyter. Ytterst få mestrer begge deler. Men vi har altså et knippe utøvere som både har vunnet French Open og Wimbledon, og spillere som Laver, Borg, Nadal, Djokovic, Federer og Alcaraz har til og med gjort det i løpet av samme kalenderår. På kvinnesiden er det langt flere, og der bør Steffi Graf løftes frem, som den eneste som har klart «The Golden Slam» i løpet av samme kalenderår. Altså Australian Open, French Open, Wimbledon, US Open og OL. Og for å forstå størrelsen av den prestasjonen, må en forstå gressets egenskaper.
For man kan glemme de evinnelige vekslingene fra Philippe Chatrier. Eller grusens nøytraliserende effekt på en tung serve inne på Suzanne Lenglen. På grusen hjelper det ikke å være stor og sterk. Man må være stabil. Utholdende. Og atletisk. Et hint av arbeiderklasse i en idrett snytt ut av nesen på borgeskapet.
Men når vi sjekker inn på SW19 er vi igjen en del av adelen. Nok en gang skal de høye og sterke seire. Det er hvite antrekk, jordbær med fløte på, astronomiske billettpriser og to uker med engelsk overklasse. Og gresset er like grønt som det var den gang solen aldri gikk ned over det britiske imperiet.
Og ikke bare grønt, det er også fryktelig raskt. Så raskt er gresset at Goran Ivanisevic har vært i fire finaler, og vant til slutt her i 2001, Raonic var i finalen i 2016, Berrettini i 2021, Kyrgios i 2022 og Isner står fortsatt med gullskrift i Wimbledons historiebøker. Og vi vet Cilic, Mpetshi Perricard, Hurkacz, Opelka og Fritz m.fl. har sett frem til denne turneringen siden juli i fjor.
Så er alt håp ute?
Så absolutt ikke. Selv om jeg faktisk var oppriktig bekymret for at idretten jeg er så glad i skulle bli overtatt av to meter høye servekanoner for noen år tilbake. Men heldigvis sliter de med å nå helt opp. Stussen er rask, som taler til deres fordel når de legger hele sin tyngde bak slagene, og når de får maksimalt ut av vinklene på grunn av sin høyde, men stussen er også lav. Og det taler ikke til deres fordel.
I tillegg har vi noen spillere med et utrolig returspill, som Federer, Djokovic, Nadal, Murray og Alcaraz. 220 km/t biter ikke like godt på disse, som på andre. Og det er derfor de beste stort sett alltid vinner til slutt. Og i år er nok ikke noe unntak, i så måte.
Men Grand Slam er så mye mer enn selve finaledagen. Vi skal gjennom en hel haug med kamper, både på herresiden og på kvinnesiden, og våre eksperter skal følge hvert slag, og gi deg gratis oddstips og analyser, hver eneste dag. Vi skal se form og spillestil opp mot underlagets egenskaper, og vi skal se spillernes egenskaper opp mot hverandre. I tillegg skal vi gjøre det vi kan for å finne spillforslagene som gir best verdi i et mylder av alternativer. Vår rutine og ekspertise skal til pers, og vi føler oss trygge på at årets tredje Grand Slam skal bli like innbringende som de to foregående.
Våger vi å tenkte alternativt?
Med fare for å gjenta meg selv; det er stort sett alltid de beste som vinner en Grand Slam. For mens uflaks, konsentrasjonssvikt og overmot kan resultere i tap i en tre-setts-kamp, er marginene så godt som borte når vi snakker fem-setts-kamper. Og French Open viste oss akkurat det. Nr.1 møtte nr.2 i herrefinalen, og nr.1 møtte nr.2 i kvinnefinalen.
Men akkurat Wimbledon har bydd på noen overraskelser de siste årene. Ikke nødvendigvis når det kommer til hvem som vinner til slutt, men Raonic, Berrettini og Kyrgios når som regel ikke helt opp til vanlig. Men på gress har slike spillere en enorm fordel.
Så kan vi få noen overraskelser i år? Ja, så klart. Draper kan fint stå i en finale her. Og skal noen utfordre Sinner, Alcaraz og Djokovic, så er det han. Med tung serve, gode grunnslag og hjemmebanefordel, så er han en fin outsider til 10.00 i odds. Og både Fritz til 21.00 og Medvedev til 31.00 er gøye alternativer. Sistnevnte har jo to semifinaler bak seg allerede, og viste jo i Halle at han mestrer underlaget også i år. Og selv om vår egen Casper Ruud aldri har vært lengre enn 2.runde i Wimbledon, og heller ikke var levnet noen sjanser i år, var det veldig trist å lese at han ikke får deltatt pga en kneskade.
På kvinnesiden er det vanskelig å tenke at noen andre enn Sabalenka skal ta hjem trofeet, selv om oppladningen til Wimbledon ikke har vært optimal. Hun har kun en turnering på gress i bagasjen, og selv om hun slo Rybakina, så kom hun så til de grader til kort mot Vondrousova. Men med tap i finalen i både Australian Open og French Open, skal man være rimelig kald for å ikke unne henne seieren. Og skulle det skje, betales vi tilbake 3.75 ganger innsatsen. Men skulle jeg bli tvunget til å nevne noen andre, så er det vanskelig å komme utenom nevnte Rybakina, til 6.00 i odds.
Vi skal følge hvert slag
Vi er nå tre skribenter som dekker tennis hos 90minutefamily, og en større samling av tennis-kompetanse, rettet inn mot odds, tror jeg ikke man finner i Norge. Og både Patrick, Vebjørn og undertegnede ser frem til å gi dere gratis analyser, oddstips og spennende livespill fra første til siste slag på ballen.
Og selv om vi er låst til å tipse om kamper pre-match på nettsiden, så er tennis en optimal idrett til å spille live. Spesielt på gress. Et servebreak er enda mer kostbart på gresset, sammenlignet med de andre underlagene, og disse, sammen med generelle momentumskfiter, gjør at liveoddsen plutselig kan bli spillbar.
Så følg Wimbledon, minutt for minutt, i vår Discord-server her
