Det er én ting å forsøke å plassere alle 20 lagene fra første- til sisteplass. Noe helt annet er å finne klubbene som kommer til å bryte med forventningene.
Hver eneste La Liga-sesong har dem. Laget som plutselig kjemper om Europa selv om svært få hadde dem der i august. Storklubben som ser sterk ut på papiret, men aldri får sesongen til å sitte. Nykommeren som nekter å følge manus. Eller laget som leverer en god tabellplassering én sesong, før resultatene faller tilbake året etter.
Vi fikk selv kjenne på begge sider av dette i fjor. Athletic Club ble trukket frem som en mulig skuffelse og falt helt ned til 12.-plass. Der traff vi godt. Samtidig advarte vi mot Villarreal, Celta Vigo og Rayo Vallecano. De svarte med tredje-, sjette- og åttendeplass. Spesielt Villarreal gjorde spådommen vår ganske brutal å lese igjen noen måneder senere.
Denne gangen forsøker vi derfor å se litt mer bak selve sluttabellen. Hvilke lag presterte egentlig bedre enn poengsummen viste? Hvem fikk svært godt betalt for prestasjonene sine? Hvilke klubber har kontinuitet, hvilke har byttet trener, og hvem får en ekstra belastning fra europacup?
Noen kommer til å slå forventningene våre.
Andre kan få en langt tyngre sesong enn navnet eller fjorårets tabellplassering skulle tilsi.
Lag som kan imponere
Athletic Club
Det er nesten litt passende at Athletic Club havner på denne siden av saken ett år etter at vi hadde dem blant lagene som kunne skuffe.
Forrige sesong ble tung. Baskerne gikk fra Champions League og store forventninger til en 12.-plass med bare 45 poeng. Det høres ut som et lag i tilbakegang, men ser man nærmere på prestasjonene er det vanskelig å tro at 12.-plassen representerte det egentlige nivået.
Athletic hadde 57,2 forventede poeng og skapte sjanser tilsvarende 50,7 mål, men scoret bare 43. Forskjellen mellom prestasjonene og resultatene var dermed betydelig. De var ikke fantastiske gjennom hele sesongen, men de var heller ikke i nærheten av så svake som 45 poeng kan få det til å virke.
Så kommer en svært viktig endring denne sesongen: ingen europacup.
Athletic går fra Champions League-kamper, reising og konstant behov for rotasjon til langt flere normale treningsuker. Det gir bedre restitusjon og større mulighet til å bruke de beste spillerne i La Liga hver helg.
Edin Terzic har overtatt trenerjobben, og et trenerbytte innebærer naturligvis risiko. Samtidig får han en sterk kjerne å jobbe med. Unai Simón, Dani Vivian, Aymeric Laporte, Mikel Jauregizar, Oihan Sancet og Williams-brødrene gir laget kvalitet i alle ledd. Julen Agirrezabala, Hugo Rincón, Álvaro Djaló og Unai Vencedor er også blant spillerne som gir flere alternativer denne gangen.
Vi har Athletic som nummer seks i vår tabellspådom. Det er et stort hopp fra 12.-plassen, men egentlig ikke et spesielt ekstremt hopp dersom man ser på hvordan laget faktisk presterte.
Forrige sesong var Athletic vårt skuffelsestips.
Denne gangen tror vi de slår kraftig tilbake.
Deportivo Alavés
Denne er langt frekkere.
Alavés endte som nummer 14 med 43 poeng forrige sesong, og det er vanskelig å selge inn et slikt lag som en mulig overraskelse uten å høres litt desperat ut.
Men 14.-plassen fortalte ikke hele historien.
Alavés hadde hele 52,6 forventede poeng, nesten ti mer enn de faktisk tok. Prestasjonene deres var med andre ord nærmere et lag på øvre halvdel enn et lag som burde bruke hele sesongen på å se seg over skulderen mot nedrykksstreken. De var også ekstremt aktive uten ball og registrerte flest taklinger i ligaen.
Quique Sánchez Flores leder laget denne sesongen, og overgangsvinduet er ikke fullt av navn som kommer til å dominere forsiden av Marca. Jon Guridi og Asier Villalibre har forsvunnet, mens Mikel Rodríguez og Miguel Rodríguez er blant spillerne som er kommet inn. Det finnes fortsatt spørsmål offensivt, og det blir igjen viktig dersom Alavés skal få bedre uttelling i de jevne kampene.
Det er samtidig hele poenget med denne kandidaten. Vi trenger ikke tro at Alavés plutselig blir et fantastisk angrepslag. De trenger bare å få litt mer igjen for prestasjoner som allerede var langt bedre enn tabellplasseringen antydet.
I vår tabellspådom har vi gått helt opp til 10.-plass.
Det kan vise seg å være for optimistisk, men Alavés er et av lagene vi mener flest undervurderer før sesongen starter.
En plass på øvre halvdel vil kanskje se overraskende ut i mai.
For oss vil den ikke komme helt ut av ingenting.
Valencia
Det føles nesten risikabelt å trekke frem Valencia som mulig positiv overraskelse. De siste årene har klubben gitt oss nok av grunner til å være forsiktige med optimisme.
Likevel begynner det å finnes et sportslig fundament vi faktisk liker.
Valencia endte som nummer ni med 49 poeng forrige sesong, men prestasjonene var noe bedre enn det. De hadde 54,7 forventede poeng og scoret 46 mål fra 49,2 xG. Det er ikke et enormt avvik, men det viser at niendeplassen heller ikke nødvendigvis var det maksimale laget kunne få ut av sesongen.
Carlos Corberán fortsetter som trener, og akkurat den kontinuiteten er viktig for en klubb som har hatt altfor mye uro. Sommerens mest interessante forsterkning er Guido Rodríguez. Han kommer inn på en midtbane hvor Javi Guerra og Pepelu allerede gir Valencia et godt utgangspunkt, mens Alieou Dieng, Justin de Haas og Ryunosuke Sato gir ytterligere alternativer.
Midtbanen kan rett og slett bli veldig god.
Så har Valencia en fordel flere av konkurrentene ikke har: kalenderen.
Ingen Champions League, Europa League eller Conference League betyr at Corberán kan bruke store deler av sesongen på én kamp om gangen. Når klubber som Betis, Villarreal, Celta og Real Sociedad begynner å kjenne midtukekampene i beina, kan Valencia få verdifulle ekstra treningsdager.
Det som holder oss igjen er angrepet. Hugo Duro trenger mer hjelp, og den offensive dybden er fortsatt ikke på nivå med lagene helt øverst.
Derfor har vi dem som nummer åtte og ikke fem eller seks.
Men hvis Valencia plutselig er med i kampen om Europa når våren kommer, tror vi ikke noen bør være spesielt overrasket.
Deportivo La Coruña
Av de tre nyopprykkede lagene er Deportivo det vi har klart størst tro på.
Klubben er endelig tilbake i La Liga, men sommeren deres gir ikke inntrykk av et lag som bare ønsker å nyte besøket. Deportivo har forsøkt å redusere nivåforskjellen fra Segunda Division umiddelbart, og flere av signeringene er langt mer ambisiøse enn man vanligvis ser hos en nykommer.
Leo Román styrker keeperplassen, mens Lorenzo Amatucci og Jonathan Asp Jensen tilfører både kvalitet og utviklingspotensial. Angeliño kommer med betydelig erfaring fra toppfotball, og så har man selvfølgelig signeringen som kommer til å stjele mest oppmerksomhet: Pierre-Emerick Aubameyang.
Aubameyang alene er ikke grunnen til at vi liker Deportivo. Han er blitt eldre, og det ville vært farlig å basere hele overlevelsesplanen på at han skal være den samme spilleren som på sitt beste.
Det interessante er hva som finnes rundt ham.
Yeremay og David Mella gir fart og kreativitet, mens Deportivo nå har nok offensive alternativer til at de ikke nødvendigvis trenger å møte alle større lag med elleve mann på egen halvdel og håpe på én dødball.
Selvfølgelig er risikoen betydelig. Overgangen fra Segunda Division til La Liga er stor, og flere nye spillere skal finne rollene sine samtidig.
Men forventningene til nyopprykkede lag handler først og fremst om én ting: overlevelse.
Derfor trenger ikke Deportivo ende på syvendeplass for å bli en av sesongens positive overraskelser.
Vi har dem som nummer 16, men mener samtidig at taket er langt høyere. Hvis ett nyopprykket lag plutselig befinner seg komfortabelt midt på tabellen utover våren, er Deportivo laget vi velger.
Lag som kan skuffe
Villarreal
Ja.
Vi gjør det igjen.
Villarreal var blant lagene vi advarte mot foran forrige sesong. De svarte på det ved å bli nummer tre med 72 poeng og sikre Champions League.
Det burde kanskje vært nok til at vi holdt oss langt unna denne gangen.
Likevel havner de her igjen – men av helt andre grunner.
Forrige sesong var fantastisk, men Villarreal fikk også ekstremt god uttelling offensivt. De scoret 72 mål fra omtrent 59 xG og endte med 72 poeng, mens prestasjonene tilsvarte rundt 61,8 forventede poeng. Det er ikke det samme som å si at tredjeplassen var flaks. Gode lag og gode avsluttere skal få betalt for kvaliteten sin. Men det er vanskelig å basere en ny prognose på at samme ekstreme effektivitet skal gjenta seg.
Samtidig har mye endret seg.
Iñigo Pérez har overtatt trenerjobben. Dani Parejo og Thomas Partey er borte fra midtbanen, Alfonso Pedraza har forlatt klubben og flere sentrale roller må fordeles på nytt.
Det er fortsatt mye å like. Gerard Moreno, Alberto Moleiro, Tajon Buchanan og Nicolas Pépé sørger for betydelig offensiv kvalitet, mens Peter Gulácsi tilfører erfaring mellom stengene.
Så kommer Champions League.
Villarreal skal altså kombinere et nytt trenerregime og endringer i sentrale posisjoner med flere kamper mot Europas beste lag. Samtidig er forventningsnivået et helt annet etter tredjeplassen.
Vi har Villarreal som nummer fem.
Det ville vært en meget god sesong for nesten hvilken som helst klubb.
Men etter tredjeplassen vil det likevel representere en tilbakegang.
Og dersom effektiviteten foran mål faller enda mer enn vi forventer, kan avstanden nedover tabellen bli overraskende liten.
Getafe
Getafe er kanskje det tydeligste laget på hele listen.
De endte som nummer syv med 51 poeng forrige sesong. Det var en fantastisk prestasjon av José Bordalás og nok et eksempel på hvor vanskelig laget hans er å møte.
Men 51 poeng ser betydelig mindre bærekraftig ut når man ser på prestasjonene bak resultatene.
Getafe hadde bare 43,6 forventede poeng. Det var omtrent nivå med et lag langt nede på nedre halvdel, og forskjellen mellom resultatene og prestasjonene var blant de største i ligaen.
Bordalás fortjener selvfølgelig en del av æren for akkurat det. Lagene hans er gode til å gjøre kampene ubehagelige, bryte rytmen, kontrollere hvor kampene skal spilles og få maksimal verdi ut av små marginer.
Derfor forventer vi heller ikke at Getafe plutselig kollapser.
Problemet er at sommeren samtidig har tatt bort to enormt viktige midtbanespillere.
Luis Milla og Mauro Arambarri er borte, mens Diego Rico og Domingos Duarte også har forlatt klubben. Mario Martín, Ramón Terrats, Martín Satriano, Sebastián Boselli, Zaid Romero og Saba Sazonov er blant nykommerne, og Orel Mangala kommer på lån.
Det er mange nye brikker som skal finne plass samtidig.
Dersom Getafe i tillegg kommer seg gjennom Conference League-kvalifiseringen, får de en belastning de ikke hadde forrige sesong.
Vi har dem som nummer 14.
Det betyr ikke at syvendeplassen var falsk eller ufortjent.
Vi tror bare det blir svært vanskelig å gjøre det igjen.
Sevilla
For Sevilla handler mulig skuffelse nesten like mye om forventningene rundt klubbnavnet som om resultatene fra forrige sesong.
Dette er fortsatt Sevilla. Klubben som i mange år var fast inventar i Europa og som vant Europaligaen så ofte at turneringen nesten begynte å føles som deres egen.
Men den historien spiller ikke fotballkamper i 2026.
Sevilla ble nummer 13 med 43 poeng forrige sesong. Enda mer bekymringsfullt er at prestasjonene tilsvarte bare 39,8 forventede poeng. Selv 13.-plassen ga dermed et litt penere bilde enn det som faktisk skjedde ute på banen.
Sommeren har også vært preget av voldsom utskiftning. Luis García Plaza har overtatt trenerjobben, og Jon Guridi, Juan Iglesias, Adrià Pedrosa og Arouna Sangante er blant spillerne som har kommet inn. Odysseas Vlachodimos er hentet på lån.
Ut har derimot en lang rekke etablerte navn gått. César Azpilicueta har lagt opp, mens blant andre Ørjan Nyland, Tanguy Nianzou, Akor Adams, Rafa Mir, Juanlu Sánchez og Djibril Sow er borte. Alexis Sánchez, Nemanja Gudelj og Adnan Januzaj har også forlatt klubben.
Og økonomien ligger fortsatt som et bakteppe.
Sevilla har ikke samme sportslige handlingsrom som klubbnavnet skulle tilsi, og det gjør det vanskelig å reparere flere posisjoner samtidig.
Kanskje kommer to eller tre sterke signeringer før vinduet stenger og endrer hele vurderingen.
Per nå ser vi det ikke.
Vi har Sevilla helt nede på 15.-plass i vår tabellspådom. For en klubb med deres historie høres det nesten absurd ut.
Ser man på dagens sportslige virkelighet, er det langt mindre absurd.
Racing Santander
Racing Santander kommer til å få mye kjærlighet denne sesongen.
Og det skjønner vi godt.
Etter 14 år utenfor La Liga er klubben tilbake som mester av Segunda Division. Andrés Martín scoret 19 ligamål forrige sesong, og sommerens overgangsvindu har bare skrudd forventningene ytterligere opp.
Sergio Canales vender hjem. Asier Villalibre gir dem en spiss med solid La Liga-erfaring, Facundo González skal styrke forsvaret og Pedro Felipe er også hentet inn.
Canales gjør Racing spesielt spennende. Han kan gi laget noe mange nyopprykkede klubber mangler: evnen til å kontrollere tempoet i en kamp. I stedet for bare å forsvare seg og håpe på kontringer får Racing en spiller som kan ta vare på ballen og skape situasjoner når laget trenger ro.
Derfor kunne de like gjerne stått blant de positive overraskelsene.
Problemet er defensiven.
Førstekeeper Jokin Ezkieta er sendt på lån til Cádiz, og både keeperplassen og forsvarsstrukturen gir langt flere spørsmål enn den offensive delen av laget. Racing går fra ofte å være laget som kontrollerer kampene i Segunda Division til å møte motstandere som straffer selv små feil.
Canales, Andrés Martín og Villalibre kan sørge for at de scorer nok til å holde seg inne i kampene.
Men dersom de slipper inn for enkelt, kan La Liga bli nådeløs.
Vi vurderte lenge Racing mot Levante om den siste plassen over streken. Til slutt sendte vi Racing ned som nummer 18.
Det kan vise seg å være en brutal vurdering.
Men sommerens entusiasme bør ikke få oss til å overse spørsmålene som fortsatt finnes bakerst.
Hvem får oss til å se dumme ut denne gangen?
Det kommer til å skje.
Kanskje Athletic følger opp 12.-plassen med enda en svak sesong og gjør hele rebound-argumentet vårt ubrukelig. Kanskje Alavés viser at gode underliggende tall fra én sesong betyr svært lite når en ny begynner. Kanskje Deportivo oppdager at store navn ikke automatisk gjør overgangen fra Segunda Division enkel.
Eller kanskje Villarreal gjør nøyaktig det samme som sist.
Vi setter dem blant lagene som kan skuffe, de svarer med enda en fantastisk sesong, og denne teksten blir hentet frem igjen bare for å plage oss.
Men det er nettopp dette som gjør slike spådommer morsomme.
Skal vi velge fire lag med større oppside enn den forrige sluttabellen og de generelle forventningene antyder, går vi for Athletic Club, Alavés, Valencia og Deportivo La Coruña.
På den andre siden tror vi Villarreal, Getafe, Sevilla og Racing Santander har større risiko for å skuffe enn førsteinntrykket tilsier.
Når mai kommer, skal denne saken selvfølgelig hentes frem igjen.
Forhåpentligvis med litt mindre behov for bortforklaringer enn sist.
Mer La Liga hos 90 Minute Family
Noen lag kommer til å slå forventningene. Andre kommer til å få en langt tyngre sesong enn mange ser for seg. Men dette er bare én del av vår store gjennomgang før La Liga 2026/27.
Les også resten av La Liga 2026/27-serien:
La Liga 2026/27: Hvem løfter trofeet – og hvem faller ned?
Vi har plassert alle 20 lagene fra første- til sisteplass før sesongen.
La Liga 2026/27: De største unge talentene du må følge
Spillerne som allerede har slått gjennom – og navnene som kan eksplodere denne sesongen.
La Liga 2026/27: Overgangsmarkedet sommeren 2026
Hvem har styrket seg, hvem har mistet nøkkelspillere – og hvilke klubber har fortsatt arbeid å gjøre?
Vil du ha enda mer spansk fotball?
Les vår store gjennomgang av Segunda Division 2026/27 med våre forventninger til opprykkskampen, outsiderne og lagene vi tror blir verdt å følge ekstra tett.
