Overgangsvinduet er alltid den første store testen før en ny La Liga-sesong. Noen klubber går inn i sommeren med klare hull som må tettes. Andre må først selge før de kan handle. Og enkelte velger å rive opp store deler av laget og starte på nytt.
Sommeren 2026 har allerede gitt oss noen enorme bevegelser. Robert Lewandowski og Antoine Griezmann har forlatt Spania, Real Madrid har hentet en rekke etablerte toppspillere, Barcelona har bygget om angrepet, og Atlético Madrid har fortsatt fornyelsen av laget rundt Julián Álvarez. Samtidig har nyopprykkede Deportivo La Coruña og Racing Santander vist langt større ambisjoner enn man nødvendigvis forventer fra lag som nettopp har kommet opp.
Men dette er viktig: overgangsvinduet er ikke ferdig. Denne gjennomgangen er basert på situasjonen per 8. august, mens det spanske sommervinduet holder åpent til og med 1. september. Det kan derfor fortsatt skje mye – og for enkelte klubber bør det skje mye.
Her er status for alle 20 lagene før La Liga 2026/27.
Deportivo Alavés
Alavés har ikke hatt sommerens mest spektakulære overgangsvindu, men det passer egentlig klubben ganske godt. Her handler det mer om å finne spillere som fungerer i strukturen enn å vinne overgangsmarkedet på navn.
Mikel Rodríguez og Miguel Rodríguez er de mest interessante permanente tilskuddene. Sistnevnte kommer etter oppholdet i Utrecht og gir Alavés en offensiv spiller med fart og potensial til å ta en større rolle. Samtidig kommer en rekke spillere tilbake fra lån, noe som gir Quique Sánchez Flores flere alternativer uten at klubben nødvendigvis må bruke store summer.
Det finnes likevel merkbare tap. Jon Guridi er gått til Sevilla, Asier Villalibre til Racing Santander og Víctor Parada til Spartak Moskva. Særlig Guridi etterlater seg minutter og arbeidskapasitet som må erstattes, mens Villalibres avgang gjør spissituasjonen litt mindre komfortabel.
Alavés ser derfor ikke nødvendigvis mye sterkere ut på papiret enn de gjorde i mai. Men de trenger heller ikke en fullstendig revolusjon. Troppen hadde allerede et bedre fundament enn sluttplasseringen forrige sesong ga inntrykk av, og dersom Miguel Rodríguez tilfører mer sluttprodukt offensivt kan dette bli et stille og effektivt vindu.
Det vi fortsatt savner er først og fremst en offensiv spiller som kan gjøre målproduksjonen mindre avhengig av enkelte nøkkelspillere. Kommer den brikken før september, liker vi Alavés-vinduet betydelig bedre.
Athletic Club
Athletic Club opererer alltid under helt andre forutsetninger enn resten av ligaen, og derfor vil overgangsvinduene sjelden inneholde en lang liste med dyre nykommere.
Denne sommeren handler mye i stedet om spillerne som kommer tilbake.
Julen Agirrezabala er tilbake etter lånet i Valencia, Hugo Rincón kommer fra Girona, Peio Canales returnerer etter en sterk sesong med Racing Santander og Álvaro Djaló og Unai Vencedor er også tilbake i Bilbao. Peio Canales er spesielt interessant. Han kommer hjem med langt mer seniorerfaring enn da han dro, og kan gi Edin Terzic et nytt alternativ på midtbanen.
Den eneste eksterne signeringen som virkelig skiller seg ut så langt er Darlington Chichoron Osuchukwu fra Manchester United. Det er mer et utviklingskjøp enn en spiller man skal forvente umiddelbart skal bære laget.
Ut har Athletic mistet noe rutine. Iñigo Lekue har lagt opp, Mikel Vesga har dratt til Almería og Unai Gómez er solgt til Udinese. Ingen av dem er nødvendigvis umulige å erstatte, men samlet forsvinner det ganske mye La Liga-erfaring.
Det interessante er at Athletic denne sesongen ikke trenger å bygge en tropp for Champions League. Det reduserer behovet for voldsom bredde og gjør det enklere å stole på en sterk kjerne rundt Unai Simón, Vivian, Laporte, Sancet og Williams-brødrene.
Vinduet er ikke spektakulært. Det trenger kanskje heller ikke være det.
Atlético Madrid
Atlético Madrid fortsetter arbeidet med å forandre laget uten å forandre identiteten fullstendig.
Den største symbolske endringen er naturligvis Antoine Griezmann. Franskmannen har forlatt klubben til fordel for Orlando City, og dermed forsvinner en spiller som i flere perioder har vært selve forbindelsen mellom midtbanen og angrepet.
Atlético har svart svært aggressivt.
Alejandro Grimaldo kommer fra Bayer Leverkusen og gir laget en helt annen offensiv kvalitet fra venstresiden. Morten Hjulmand er hentet fra Sporting CP og passer nesten mistenkelig godt inn i en Simeone-midtbanes krav til intensitet, duellspill og disiplin. Kang-In Lee gir samtidig kreativitet og fleksibilitet i de offensive posisjonene. Thomas Lemar og Carlos Martín er også tilbake etter lån.
Dette er ikke bare bredde. Flere av signeringene kan gå rett inn i et lag som allerede inneholder Julián Álvarez, Álex Baena, Pablo Barrios, Robin Le Normand og Dávid Hancko.
Det interessante blir hvordan Simeone fordeler ansvaret etter Griezmann. Atlético har kanskje flere gode offensive spillere enn tidligere, men de mister samtidig en spiller som løste svært mange forskjellige problemer.
Likevel liker vi vinduet. Hjulmand og Grimaldo gir laget to profiler de manglet, mens Kang-In tilfører en type kreativitet som kan bli spesielt nyttig mot lavtliggende motstandere.
Atlético ser yngre, raskere og mer dynamiske ut.
Nå må det også gi flere poeng.
Barcelona
Barcelona har gjort noe langt mer dramatisk enn bare å hente et par nye spillere.
De har begynt å bygge et angrep for livet etter Robert Lewandowski.
Polakken har reist til Chicago Fire, Marcus Rashfords låneopphold er ferdig og Ansu Fati har gått til Monaco. João Cancelo er tilbake i Al Hilal etter lånet, mens Marc-André ter Stegen er sendt til Ajax. Det er altså betydelig erfaring som har forsvunnet fra troppen.
Inn kommer Anthony Gordon og Karim Adeyemi.
Det forteller mye om hvilken retning Hansi Flick ønsker å gå.
Begge er ekstremt hurtige, direkte og komfortable med å angripe store rom. Sammen med Lamine Yamal gir de Barcelona muligheten til å stille med et angrep som kan være nådeløst når motstanderen mister ballen. Samtidig kommer Jesse Bisiwu inn som et langsiktig prosjekt, mens Héctor Fort returnerer etter oppholdet i Elche.
Det store spørsmålet er åpenbart spissplassen.
Lewandowski ga Barcelona en klassisk nier og en etablert målscorer. Nå finnes det flere måter å løse rollen på gjennom Ferran Torres og Adeyemi, men ingen av dem er en direkte kopi. Det kan gjøre Barcelona mer uforutsigbare, men det flytter også enda mer scoringsansvar over på Yamal, Gordon og de offensive midtbanespillerne.
Dette er derfor et overgangsvindu vi liker, men som også inneholder risiko.
Barcelona har blitt raskere.
Om de har blitt bedre, avgjøres i stor grad av hvor målene etter Lewandowski kommer fra.
Real Betis
Betis har valgt en langt roligere sommer enn flere av Champions League-rivalene, men det betyr ikke at vinduet er uinteressant.
Facundo Bernal er hentet fra Fluminense og kan bli en viktig midtbanesignering på både kort og lang sikt. Fran García kommer fra Real Madrid og gir Betis mer fart og offensiv kraft på venstrebacken, mens Diego Conde er lånt inn fra Villarreal. Iker Losada og Gonzalo Petit er også tilbake etter sine lån.
Samtidig har det forsvunnet en del bredde.
Sergi Altimira er solgt til Sporting CP, Sofyan Amrabats låneopphold er over og både Cédric Bakambu og Chimy Ávila er ute. Adrián har lagt opp, mens flere andre spillere har forlatt klubben permanent.
Det gjør spissituasjonen interessant. Cucho Hernández blir enda viktigere, og Betis kan bli sårbare dersom han får et lengre skadefravær. Midtbanen ser fortsatt god ut, spesielt så lenge Isco holder nivået og kroppen tåler belastningen.
Og belastning blir et nøkkelord.
Betis skal spille Champions League denne sesongen, noe som krever mer bredde enn et normalt år. UEFA har dem direkte inne i ligafasen sammen med Barcelona, Real Madrid, Atlético og Villarreal.
Derfor synes vi Betis fortsatt mangler én eller to brikker. Førsteelleveren er sterk.
Det er kamp nummer 35, 40 og 45 vi lurer mer på.
Celta Vigo
Celta har vært langt mer målrettede enn spektakulære.
Javi Galán er hentet fra Osasuna og vender tilbake til en klubb og en by han allerede kjenner godt. Aleix Febas kommer fra Elche og gir flere alternativer sentralt, mens Abdoulaye Faye er hentet fra Bayer Leverkusen. Altay Bayindir kommer på lån fra Manchester United og gir laget en interessant keeperløsning.
Problemet er at Celta også har mistet en svært viktig spiller.
Óscar Mingueza er solgt til Crystal Palace. I Claudio Giráldez’ system var Mingueza mer enn bare en forsvarsspiller. Han kunne flytte seg mellom roller, delta i oppbyggingen og skape overtall høyere i banen. Det er derfor ikke nødvendigvis nok bare å erstatte ham med en tradisjonell stopper eller back.
Hugo Sotelo og Manu Sánchez er lånt ut til Levante, mens flere andre breddealternativer også er borte. Det betyr at Celta må stole på at nykommerne raskt finner seg til rette.
Likevel liker vi mye av det klubben har gjort.
Galán gir bredde og energi. Febas passer godt inn i et lag som ønsker å spille fotball gjennom midtbanen. Faye kan utvikle seg til en viktig stopper.
Celta skal samtidig spille Europa League denne sesongen, så bredden blir testet langt mer enn i en normal ligasesong.
Dette ser foreløpig ut som et fornuftig vindu.
Men Mingueza er fortsatt den største enkeltendringen – og den største usikkerheten.
Deportivo La Coruña
Det er vanskelig å finne et mer spennende overgangsvindu utenfor toppklubbene.
Deportivo har rykket opp til La Liga og oppfører seg ikke som en klubb som bare håper å overleve.
Leo Román er hentet inn på keeperplass. Bright Ede skal styrke forsvaret. Lorenzo Amatucci kommer fra Fiorentina, og Jonathan Asp Jensen er hentet fra Bayern München. Så kommer de to navnene som virkelig løfter ambisjonsnivået: Angeliño og Pierre-Emerick Aubameyang.
Det er smart på flere nivåer.
Aubameyang gir erfaring og målteft i en tropp der Yeremay og David Mella allerede kan skape problemer rundt ham. Angeliño har vært gjennom Bundesliga, Serie A og europeisk fotball og tilfører en type rutine nyopprykkede lag vanligvis mangler. Asp Jensen og Amatucci representerer samtidig spillere som fortsatt kan utvikles og få større markedsverdi.
Ikke alt kommer til å treffe. Aubameyang er ikke lenger i begynnelsen av karrieren, og flere nye spillere skal tilpasses et helt nytt nivå samtidig.
Men Deportivo har gjort noe vi liker: De har forsøkt å redusere kvalitetsgapet til La Liga i stedet for bare å fylle troppen med billige breddealternativer.
Det er også derfor vi har større tro på Deportivo enn på en vanlig nykommer.
Denne sommeren har gitt dem en faktisk mulighet til å bli værende.
Nå må Antonio Hidalgo få alle brikkene til å fungere sammen.
Elche
Elche har valgt den motsatte ytterligheten av kontinuitet.
Her har det skjedd mye.
Martín Anselmi har overtatt trenerjobben, og inn kommer Gonzalo Villar, Buba Sangaré, Víctor Chust, Fer Niño, Javi Morcillo og Facundo Buonanotte. Buonanotte er kanskje den mest spennende offensive signeringen av alle og kan gi laget kreativitet mellom leddene som blir svært verdifull i kamper hvor Elche får lite ball.
Problemet er hvor mye som samtidig har forsvunnet.
Iñaki Peña og Héctor Fort er tilbake hos Barcelona etter lån. Adrià Pedrosa har gått til Sevilla, Aleix Febas til Celta, Álvaro Rodríguez til Bournemouth og Rafa Mirs låneopphold er avsluttet. André da Silva er også borte.
Dette er dermed ikke bare et par justeringer.
Store deler av hierarkiet skal bygges på nytt.
Vi liker enkelte av spillerne som kommer inn. Víctor Chust kan bli viktig bakerst, Gonzalo Villar gir erfaring med ball, og Sangaré er en av de unge spillerne vi allerede har trukket frem som mulig gjennombruddskandidat denne sesongen.
Men høy utskiftning er nesten alltid en risiko for lag som i utgangspunktet befinner seg rundt nedrykksstreken.
Elche kan komme ut av sommeren med høyere individuelt potensial enn de hadde.
Spørsmålet er hvor lang tid de trenger før det faktisk ser ut som et lag.
Espanyol
Espanyol har gjort flere interessante grep uten å rive opp hele fundamentet.
Álex Calatrava er kjøpt fra Castellón, mens Quilindschy Hartman, Gabriel Moscardo og Unai Núñez kommer inn på lån. Det er en blanding vi liker. Hartman tilfører fart fra venstrebacken, Moscardo har et stort potensial sentralt og Unai Núñez gir La Liga-erfaring i midtforsvaret.
Fernando Calero har gått til Málaga, mens flere av forrige sesongs lånespillere er tilbake hos moderklubbene. Carlos Romero, Ramón Terrats, Charles Pickel og Cyril Ngonge er blant dem som ikke lenger er tilgjengelige.
Dermed er det betydelig endring selv om overskriftene ikke nødvendigvis tilsier det.
Det viktigste positive er at Espanyol har fått inn kvalitet i sentrallinjen. Moscardo kan bli en svært interessant spiller dersom han tilpasser seg tempoet, og Hartman kan bidra til at laget blir mer aggressivt i bredde.
Samtidig er skaden til Javi Puado et problem som ligger over hele den offensive vurderingen. Når en av lagets viktigste måltrusler mangler, blir presset på de andre større.
Vi synes derfor Espanyol har gjort et helt greit vindu.
Men det er ikke et vindu som foreløpig får oss til å flytte dem dramatisk oppover i vurderingen.
Getafe
Få klubber har forandret midtbanen og strukturen mer enn Getafe.
Mario Martín kommer fra Real Madrid, Ramón Terrats fra Villarreal og Orel Mangala er lånt inn fra Lyon. Martín Satriano gir et nytt spissalternativ, mens Sebastián Boselli, Zaid Romero og Saba Sazonov tilfører flere defensive løsninger.
Det er mange spillere.
Det er også nødvendig.
Luis Milla har reist til Como og Mauro Arambarri til River Plate. Diego Rico og Domingos Duarte er ute, og flere andre breddealternativer har forsvunnet.
Milla og Arambarri er de to avgangene vi merker oss klart mest. De var ikke bare navn på lagoppstillingen, men spillere som passet ekstremt godt inn i José Bordalás’ fotball. Å bytte ut begge i samme sommer innebærer risiko uansett hvem som hentes inn.
Mario Martín kan være et kupp dersom han tar neste steg. Mangala har kvaliteter som bør fungere godt i La Liga, og Terrats kjenner ligaen.
Men dette er en større ombygging enn Getafe vanligvis trenger.
I tillegg kan Conference League-spill komme på toppen dersom de kvalifiserer seg gjennom playoff.
Vi tror Bordalás igjen kommer til å gjøre Getafe vanskelige å møte.
Vi er langt mindre sikre på at han klarer å gjenskape forrige sesongs resultater med så mange nye brikker.
Levante
Levante ser nesten ut som et lag midt mellom to versjoner av seg selv.
Luís Castro er ny trener, og troppen har fått flere interessante forsterkninger. Enzo Bardeli er hentet fra Dunkerque, Aïssa Mandi kommer med enorm erfaring og både Hugo Sotelo og Manu Sánchez er lånt inn fra Celta. Yanis Musuayi gir enda et ungt alternativ.
Men ut går flere spillere som har vært viktige for identiteten.
José Luis Morales er ferdig. Pablo Martínez er ute. Matthew Ryan har forlatt klubben, mens Unai Vencedor og Iker Losada er tilbake hos moderklubbene etter lån.
Det betyr at Levante har mistet både erfaring, produksjon og kontinuitet samtidig som de skal implementere en ny trener.
Mandi er kanskje sommerens viktigste signering nettopp av den grunn. Han kommer ikke bare med defensive kvaliteter, men med erfaring fra store kamper og kan bli en leder i et lag som trenger en tydelig sentrallinje.
Hugo Sotelo er også interessant. Får han en større rolle enn han hadde i Celta, kan lånet bli svært vellykket.
Likevel savner vi fortsatt trygghet på flere posisjoner.
Levante hadde nok kvaliteter til å holde seg forrige sesong. Denne sommeren har gjort taket interessant, men også gulvet lavere.
Málaga
Málaga har valgt en langt mer forsiktig vei enn Deportivo og Racing.
Fernando Calero kommer fra Espanyol og gir etterlengtet La Liga-erfaring i midtforsvaret. Juan Cruz er lånt fra Leganés, Carlos Dotor fra Celta og José Salinas fra Espanyol. Det er fornuftige tilskudd til en tropp som trenger mer kvalitet over hele banen.
Problemet er at vi foreløpig savner den store forskjellsspilleren.
Deportivo har hentet Aubameyang og Angeliño. Racing har hentet Sergio Canales og Asier Villalibre. Málaga har i større grad gått for spillere som skal heve kollektivet uten at én enkelt signering endrer hele vurderingen.
Kanskje er det helt riktig.
Juanfran Funes kjenner laget, og Chupe kommer inn i La Liga etter å ha levert en sterk målproduksjon i Segunda Division. For Málaga kan det være viktigere å bevare dynamikken fra opprykket enn å hente åtte profiler som alle forventer å starte.
Likevel er forskjellen mellom Segunda Division og La Liga brutal.
Calero er en god begynnelse. Dotor og Juan Cruz kan bidra.
Vi synes bare ikke troppen er ferdig.
Hvis Málaga går inn i september med omtrent samme gruppe, har de etter vår vurdering fortsatt minst dokumentert toppdivisjonskvalitet av de tre nyopprykkede.
Osasuna
Osasuna er en av klubbene hvor vi foreløpig liker ut-siden langt mindre enn inn-siden.
Jonathan Dubasin er hentet fra Sporting og gir et nytt offensivt alternativ. Problemet er at listen over spillere som har forlatt Pamplona er betydelig tyngre.
Víctor Muñoz er gått til Liverpool. Javi Galán har reist til Celta. Sheraldo Becker er solgt til Mainz, og Juan Cruz har også forlatt klubben.
Det er mye kvalitet å miste i ett vindu.
Osasuna har fortsatt en solid kjerne rundt Sergio Herrera, Catena, Lucas Torró, Moncayola, Aimar Oroz og Ante Budimir, og derfor er det ingen grunn til panikk. De er heller ikke avhengige av europacup og får gode treningsuker under Luis Miguel Ramis.
Men akkurat nå er troppen tynnere.
Dubasin kan være en god signering. Han alene erstatter likevel ikke summen av spillere som har gått.
Dette er derfor et av lagene hvor de siste ukene av august kan bety mye.
Får Osasuna inn to gode spillere, ser situasjonen plutselig helt annerledes ut.
Hvis ikke, har sommeren etter vår vurdering svekket dem.
Racing Santander
Hvis Deportivo har hatt det mest ambisiøse nykommervinduet, er Racing ikke langt bak.
Sergio Canales er tilbake.
Bare det gjør sommeren spesiell.
Canales kommer med en helt annen erfaring og teknisk kvalitet enn man vanligvis finner hos en nyopprykket klubb. Rundt ham har Racing hentet Asier Villalibre, Facundo González og Pedro Felipe, mens Yassir Zabiri kommer på lån.
Det er mye å like.
Villalibre kjenner La Liga og gir dem en fysisk spiss som kan spille med ryggen mot mål. Facundo González tilfører størrelse og potensial bakerst. Canales kan bli spilleren som gjør at Racing klarer å beholde ballen i kamper hvor motstanderen ellers ville presset dem fullstendig tilbake.
Men sommeren har en merkelig detalj.
Jokin Ezkieta er sendt på lån til Cádiz. For et nyopprykket lag som allerede kommer til å bli testet defensivt, skaper det usikkerhet på keeperplassen. Flere spillere fra opprykkslaget har dessuten forsvunnet.
Dermed sitter vi igjen med et Racing-lag som på papiret kan være langt farligere offensivt enn en vanlig nykommer, men som samtidig har spørsmål bakover.
Det gjør dem ekstremt interessante.
Hvis keeper- og forsvarssituasjonen løses, kan dette bli et meget godt overgangsvindu.
Rayo Vallecano
Rayo har vært gjennom en betydelig forandring.
Beñat San José er ny trener, og inn har blant andre Nobel Mendy, Jozhua Vertrouwd og Marash Kumbulla kommet. Raúl de Tomás er tilbake etter lånet i Al Wakrah, og det gir Rayo en spiss som de vet har et høyt nivå dersom han finner formen igjen.
Samtidig forsvinner mye av laget vi kjente.
Óscar Trejo har lagt opp. Ilias Akhomach og Carlos Martín er tilbake hos moderklubbene etter lån, Gerard Gumbaus opphold er over, mens Pacha Espino og Abdel Mumin også er ute.
Det er dermed både trenerbytte og omfattende spillerutskiftning samtidig.
Vi liker Kumbulla-signeringen. Han gir erfaring i en forsvarsrekke som trenger stabilitet. Raúl de Tomás er det største jokerkortet. Hvis han kommer tilbake som en spiller som virkelig ønsker å bevise noe, kan Rayo plutselig ha fått en betydelig måltrussel uten å betale for en helt ny spiss.
Men kontinuiteten som tidligere var en av Rayos største styrker er svakere.
Dette er derfor et av sommerens vanskeligste vinduer å karaktersette.
Det kan vise seg å være starten på et nytt og bedre Rayo.
Det kan også ta flere måneder før laget finner seg selv.
Real Madrid
Real Madrid har bestemt seg for å gjøre overgangsvinduet på den minst subtile måten mulig.
Bernardo Silva.
Ibrahima Konaté.
Marc Cucurella.
Denzel Dumfries.
Yan Diomande.
I tillegg er Endrick tilbake etter låneoppholdet i Lyon.
Det er en absurd mengde kvalitet.
Konaté gir Real Madrid en stopper med fysikk og fart til å spille høyt. Dumfries tilbyr kraft og løp på høyresiden, mens Cucurella gir en annen type løsning på venstrebacken. Bernardo Silva er kanskje den mest interessante av alle fordi han kan løse flere av de kreative problemene laget tidvis har hatt når motstanderen forsvarer seg dypt.
Diomande er samtidig en investering i fremtiden.
Men det er også blitt ryddet.
Dani Carvajal, David Alaba og Dani Ceballos er ferdige. Fran García har gått til Betis, Gonzalo García og César Palacios til Fulham og Franco Mastantuono er lånt ut til Fiorentina.
Den største endringen er uansett på sidelinjen.
José Mourinho skal sette sammen dette.
Det er en kombinasjon som nesten skriver overskriftene selv.
Real Madrid har etter vår vurdering ligaens dypeste tropp. Det betyr ikke automatisk at de har ligaens beste lag fra første serierunde. Flere nye forsvarsspillere og en ny trener betyr nye relasjoner og nye krav.
Men isolert sett?
Real Madrid har hatt et voldsomt overgangsvindu.
Real Sociedad
Real Sociedad er kanskje klubben hvor vi minst ønsker å konkludere før vinduet faktisk er over.
Foreløpig er mye av «forsterkningene» spillere som kommer tilbake. Jon Pacheco er tilbake fra Alavés, Javi López fra Oviedo og Mikel Goti fra Córdoba. Kuzanari Kita er hentet fra Kyoto Sanga.
På den andre siden har Brais Méndez gått til Columbus Crew, Aritz Elustondo har reist til PAOK og flere lånespillere er borte.
Brais er det store tapet.
Han ga Sociedad både kreativitet, sluttprodukt og fleksibilitet på midtbanen, og det finnes foreløpig ingen åpenbar direkte erstatter.
Det er imidlertid tegn på at klubben fortsatt jobber. AS rapporterte 8. august at Real Sociedad nærmer seg en ny låneavtale for Nayef Aguerd, med kjøpsopsjon, men avtalen var ennå ikke ferdigstilt da saken ble publisert.
Det understreker egentlig hele situasjonen.
Dette er et lag vi ikke mener er ferdigbygget.
Kubo, Oyarzabal, Barrenetxea, Jon Martín og resten av kjernen gir fortsatt mye kvalitet. Men med Europa League i tillegg trenger Rino Matarazzo bredde.
Real Sociedad er derfor kanskje klubben vi forventer mest aktivitet fra før 1. september.
Sevilla
Sevilla fortsetter å forsøke å bygge et nytt lag mens økonomien gjør hvert feilgrep ekstra kostbart.
Jon Guridi kommer fra Alavés, Juan Iglesias fra Getafe og Adrià Pedrosa er hentet inn. Arouna Sangante skal bidra i forsvaret, mens Odysseas Vlachodimos kommer på lån fra Newcastle. Julio Díaz og Fran González gir ytterligere alternativer.
Hvis vi bare så på inn-listen, ville dette sett ganske ryddig ut.
Så kommer ut-listen.
César Azpilicueta har lagt opp. Ørjan Nyland har reist til RB Leipzig, mens Tanguy Nianzou, Akor Adams, Rafa Mir, Juanlu Sánchez og Djibril Sow alle er borte. Alexis Sánchez, Nemanja Gudelj og Adnan Januzaj har også forlatt klubben.
Det er enormt mye spilleromsetning.
Luis García Plaza skal dermed forsøke å stabilisere en klubb som allerede kommer fra flere turbulente sesonger, samtidig som store deler av troppen forandres.
Vi liker Guridi. Vi liker Sangante som profil. Vlachodimos kan gi trygghet dersom han finner sitt beste nivå.
Men Sevilla trenger mer.
Historien og klubbmerket gjør at man automatisk forventer at de skal kjempe langt høyere enn bunnen.
Overgangsvinduet så langt gir oss ingen grunn til å gjøre den antakelsen.
Ikke ennå.
Valencia
Valencia har valgt en mer kontrollert sommer.
Guido Rodríguez er den klart mest profilerte signeringen og kan vise seg å være en svært god løsning. Sammen med Pepelu og Javi Guerra gir han Carlos Corberán flere forskjellige måter å sette sammen midtbanen på. Alieou Dieng tilfører fysikk, Justin De Haas styrker forsvaret og Ryunosuke Sato er et interessant prosjekt.
Ut har Julen Agirrezabala returnert til Athletic etter lånet, Thierry Correia er gått til Venezia og Baptiste Santamarias tid i klubben er over. Flere låneavtaler er også avsluttet.
Det betyr at Valencia fortsatt har områder som kan forsterkes.
Men det viktigste for oss er at klubben ikke har revet opp det som faktisk begynte å fungere under Corberán.
Midtbanen ser sterkere ut. Javi Guerra blir værende. Hugo Duro er fortsatt på topp. Diego López og Luis Rioja gir offensive alternativer rundt ham.
Det vi fremdeles savner er mer slagkraft foran mål.
Hvis Valencia finner én offensiv spiller som kan bidra med jevne mål eller målgivende pasninger, kan dette bli et svært godt vindu.
Som det står nå, synes vi de har blitt litt bedre.
For en klubb som de siste årene ofte har gått motsatt vei i overgangsvinduet, er det faktisk ganske betydningsfullt.
Villarreal
Villarreal er kanskje laget hvor det er vanskeligst å skille mellom «forandring» og «svekkelse».
Péter Gulácsi kommer fra RB Leipzig og gir enorm erfaring i mål. Ilias Akhomach, Carlos Romero, Álex Forés og Thiago Fernández er tilbake etter lån og gir Iñigo Pérez flere spillere å evaluere.
Men sentralt har mye forsvunnet.
Dani Parejo er ferdig.
Thomas Partey er ferdig.
Alfonso Pedraza er gått til Lazio, Ramón Terrats til Getafe og Diego Conde er lånt til Betis.
Parejo er spesielt viktig. Han har vært en av spillerne som bestemte rytmen i Villarreals fotball, og det er vanskelig å erstatte den typen kontroll med én enkel signering.
Det skjer samtidig som Iñigo Pérez overtar trenerjobben og klubben skal spille Champions League.
Det er tre store faktorer på én gang: ny trener, ny midtbane og mer krevende kampprogram.
Villarreal har fortsatt mye kvalitet i Gerard Moreno, Alberto Moleiro, Tajon Buchanan og resten av det offensive laget. Gulácsi kan også vise seg å være en meget god kortsiktig signering.
Men dette er et av vinduene vi mener fortsatt mangler noe.
En virkelig sterk sentral midtbanespiller ville forandret hele vurderingen.
Uten det tror vi Villarreal kommer til å savne Parejo mer enn de kanskje selv ønsker å innrømme.
Et overgangsvindu som fortsatt kan forandre alt
Status per 8. august gir allerede noen tydelige vinnere og noen klare spørsmålstegn.
Real Madrid har gått tyngst til verks og hentet etablerte toppspillere på nesten alle områder av banen. Barcelona har endret selve profilen på angrepet sitt, mens Atlético Madrid fortsetter å bygge et yngre og mer dynamisk lag rundt Julián Álvarez. Deportivo La Coruña fortjener samtidig mye oppmerksomhet for måten de har angrepet opprykket på, og Racing Santander har gjort noen signeringer som gjør dem langt mer interessante enn en vanlig nykommer.
På motsatt side står klubber som Osasuna, Sevilla og Villarreal med betydelige avganger som fortsatt må kompenseres fullt ut. Real Sociedad ser heller ikke ferdig ut, og Málaga kan etter vår vurdering fortsatt trenge mer dokumentert La Liga-kvalitet.
Men det er nettopp derfor denne teksten er interessant å komme tilbake til senere.
Vinduet stenger først 1. september. En ny spiss, keeper eller midtbanespiller kan endre vurderingen av et lag fullstendig på tre uker.
Dette er grunnlaget klubbene har bygget så langt.
Resten av historien begynner når ballen ruller.
Mer La Liga hos 90 Minute Family
Overgangsmarkedet forteller mye om hvordan klubbene går inn i sesongen, men først når kampene starter får vi se om sommerens valg faktisk var riktige. Denne saken er derfor bare én del av vår store gjennomgang før La Liga 2026/27.
Les også resten av La Liga 2026/27-serien:
La Liga 2026/27: Hvem løfter trofeet – og hvem faller ned?
Vi har plassert alle 20 lagene fra første- til sisteplass før sesongen.
La Liga 2026/27: Lag som kan imponere – og lag som kan skuffe
Klubbene vi tror kan overprestere, og lagene som risikerer en langt tyngre sesong enn forventet.
La Liga 2026/27: De største unge talentene du må følge
Spillerne som kan ta det neste store steget gjennom sesongen.
Vil du ha enda mer spansk fotball?
Vi følger også kampen under La Liga, der opprykksdrømmer, historiske klubber og små marginer gjør Segunda Division til en av de mest uforutsigbare seriene i Spania.
