Kongen av San Mamés
Aritz Aduriz er en av spansk fotballs store kulthelter – en spiss som bare ble bedre med alderen, og som skrev seg inn i Athletic Bilbaos historie med sine mål, sin lojalitet og sin unike stil. Gjennom en karriere som strakte seg over nesten to tiår i La Liga, ble Aduriz høyt respektert i hele Spania for sin profesjonalitet og sine prestasjoner. Han er kanskje aller mest kjent for sin ikoniske status i Athletic Club, men veien dit inkluderte også viktige opphold i Mallorca og Valencia. Her får du historien om Aritz Aduriz, og hvorfor han for alltid vil bli husket som en kulthelt i spansk fotball.
Veien til toppen: tidlige år i Baskerland
Aduriz ble født i San Sebastián i Baskerland i 1981, og som ung spilte han for den lokale klubben Antiguoko – et lag kjent for å ha fostret flere stjerner. I 19-årsalderen fikk Aduriz sjansen hos Athletic Bilbao, der han debuterte for reservelaget i 2000 og for førstelaget i 2002. Den aller første kampen hans for Athletic var faktisk mot Barcelona på legendariske San Mamés i 2002 – en passende start for en mann som senere skulle terrorisere nettopp Barcelona flere ganger.
Likevel var det ingen strak vei til stjernestatus. Unge Aduriz klarte ikke å spille seg til fast plass i Athletic med én gang, og ble lånt ut til Burgos og senere solgt til Real Valladolid i Segunda División. Der fikk han verdifull matching og begynte å finne scoringsformen. I 2005 hentet Athletic Bilbao ham tilbake til San Mamés, og Aduriz uttalte senere at det å måtte dra fra Athletic den første gangen hadde irritert ham – han ville bevise at han hørte hjemme der. Fra 2006 av spilte Aduriz igjen for Athletic og viste fine takter med 22 mål på 82 kamper i La Liga over tre sesonger. Likevel forlot han klubben nok en gang i 2008, mot sin vilje, da Athletic bestemte seg for å selge ham videre.
Måltyv på Mallorca og i Valencia
Sommeren 2008 gikk ferden videre til øyriket – Aduriz signerte for Mallorca, der han virkelig begynte å gjøre seg bemerket som måltyv. Allerede i sin første sesong på Mallorca ble han lagets toppscorer. Han scoret blant annet to mål i en 3–0-seier over Espanyol og endte 2008/09-sesongen med tosifret antall scoringer, noe som bidro til at Mallorca endte på en respektabel 9. plass i La Liga. Året etter gjentok Aduriz bedriften – han ble igjen Mallorcas toppscorer, denne gangen med 12 ligamål, og klubben overrasket ved å kapre 5. plassen som ga Europa League-deltakelse. Det var i disse sesongene på Mallorca at Aduriz for alvor viste sitt potensial som en pålitelig spiss med nese for mål.
Prestasjonene på Mallorca ga ham en velfortjent overgang til Valencia i 2010. Der fikk Aduriz prøve seg for en av Spanias toppklubber, og han markerte seg umiddelbart med scoring på sin ligadebut for Valencia høsten 2010. I første halvdel av 2010/11-sesongen noterte han flere mål, men etter hvert ble konkurransen om spissplassen tøffere da klubben hentet inn brasilianske Jonas og satset på Roberto Soldado som førstevalg. Aduriz måtte finne seg i en superinnbytter-rolle store deler av våren. Til tross for mindre spilletid klarte han likevel å avslutte sin første Valencia-sesong med solide 14 scoringer totalt – inkludert to mål i Champions League. Selv om han i sin andre sesong i Valencia fikk færre sjanser, hadde Aduriz allerede bevist at han holdt høyt nivå. Da muligheten bød seg for å vende hjem til Athletic Club i 2012, var 31-årige Aduriz mer enn klar – han lengtet tilbake til klubben i sitt hjerte og ønsket å «ta igjen for de tapte årene» i Bilbao.
Tilbake i Athletic: den sene storhetstiden
Sommeren 2012 returnerte Aduriz til Athletic Bilbao for tredje gang i karrieren – et grep som skulle markere startskuddet for hans storhetstid. Overgangssummen var beskjedne €2.5 millioner, og i ettertid fremstår det som et røverkjøp for Athletic. Aduriz fant seg raskt til rette; allerede i august 2012 scoret han sine første mål i comebacket med to fulltreffere i en 6–0 seier i Europa League-kvalifisering. Da Athletics daværende stjernespiss Fernando Llorente kom på kant med klubben og til slutt dro til Juventus i 2013, stod Aduriz klar til å ta over spissplassen permanent. Han leverte varene umiddelbart: i 2012/13-sesongen endte han med 14 ligamål og 18 mål totalt, og befestet seg som Athletic Clubs nye nummer 9.
De påfølgende årene skulle Aduriz bare bli bedre og bedre – til tross for at han nå befant seg i 30-årene. I 2014/15 noterte han seg for 18 ligamål og vant dermed Zarra-trofeet som La Ligas mestscorende spanske spiller den sesongen. Samme sesong rundet han 100 scoringer i Spanias toppdivisjon, en milepæl han nådde i en kamp mot Barcelona i februar 2015. Men den virkelig store belønningen kom høsten 2015, da Athletic Bilbao skulle møte Barcelona over to kamper i Supercopa de España (den spanske supercupen). I første finalekamp på San Mamés leverte Aduriz en oppvisning for historiebøkene – han scoret hattrick mot et stjernespikket Barça og skjøt Athletic til en sensasjonell 4–0 seier. Tre dager senere, på Camp Nou, scoret han nok en gang (på straffespark) i 1–1-kampen, og Athletic vant dermed supercupen 5–1 sammenlagt. Det var Athletic Club sin første tittel på over 30 år, og for Aduriz personlig var det karrierens aller første trofé. Triumfen utløste elleville jubelscener i Bilbao – supercupen ble feiret som et stort trofé, ettersom klubben endelig hadde brutt pokaltørken. Aduriz hadde for alvor sikret heltestatus.
Utover i 2015/16-sesongen var Adurizs formkurve bratt stigende. Han fosset inn mål både hjemme og ute i Europa. I Europa League den høsten noterte han seg for en nesten utrolig prestasjon: i november 2015 scoret Aduriz alle fem målene for Athletic i en 5–3 seier over Genk – noe ingen andre hadde gjort i turneringens historie. Han ble toppscorer i Europa League 2015/16 med 10 mål totalt, og i alle turneringer scoret han hele 36 mål den sesongen. En slik målfangst i én og samme sesong hadde bare to spillere (Athletics legendariske Telmo Zarra og Bata) overgått i klubbens historie. Ikke rart at Spanias landslagssjef merket seg veteranen: Aduriz fikk i 2016 sitt sensasjonelle comeback på landslaget i en alder av 35 år og ble tatt ut til EM samme sommer. Han scoret også sitt første landslagsmål i en vennskapskamp mot Italia i mars 2016, 35 år gammel – noe som gjorde ham til Spanias eldste målscorer gjennom tidene på det tidspunktet.
Aduriz fortsatte å levere på høyt nivå for Athletic Bilbao år etter år. Selv i takt med at alderen steg, holdt han imponerende nivå. Sesongen 2017/18 ble han toppscorer i Europa League som 37-åring. I januar 2018 vant han prisen for månedens spiller i La Liga – mye takket være både scoringer og et eksempel av fair play: I en kamp mot Eibar falt Aduriz i feltet, men i stedet for å prøve å skaffe straffe signaliserte han umiddelbart til dommeren at det ikke var noe straffbart. Denne profesjonelle holdningen og respekten for spillet gjorde inntrykk på mange. Han ble en av de mest respekterte veteranene i La Liga.
I 2019, 38 år gammel, scoret han sitt siste mål i La Liga – og det var kanskje hans vakreste. I serieåpningen mot Barcelona ble han byttet inn på slutten og brassesparket inn et fantastisk vinnermål på sin første berøring med ballen. Et ekte Aduriz-øyeblikk. Kort tid etter satte en skadet hofte punktum for karrieren. Han rakk aldri å spille den etterlengtede cupfinalen mot Real Sociedad i 2020, men for fansen var legenden allerede komplett.
Aritz Aduriz ble aldri superstjernen i overskriftene, men han ble et forbilde, en målmaskin og en kulthelt for generasjoner av Athletic-fans. Han personifiserte viljen til å jobbe seg opp, bli bedre med årene og avslutte med stil. Et ekte ikon i spansk fotball.
