Marseille – Atalanta 05-11-2025

La høsten herje, og la vinteren komme. For om de har planer om å servere oss PSG mot Bayern München, Manchester City mot Dortmund, Bodø/Glimt mot Monaco og Liverpool mot Real Madrid mellom helger som også er fullstappet av  godbiter, så skal jeg overleve. Med god margin.

Men her, i denne analysen, er det ingen av de allerede nevnte kampene vi skal innom. Vi lar andre ta seg av de. Derimot skal vi til Frankrikes viktigste havneby og hovedstaden i regionen Provence-Alpes-Cote d’Azur. Nemlig; Marseille. Og når mine to favorittlag møtes, slik de gjorde i Europa League i fjor, så må jeg ta den i nærmere øyensyn.

Marseille – kontrollert kaos

På mange måter passer klubben veldig godt inn der den ligger. Eller; kanskje klubben er et produkt av byen? Marseille er nemlig porten inn for mange flyktninger fra Afrika. Noe som har ført til at Marseille oser av ulike kulturer, lukter og smaker. Men den multikulturelle byen har også sine utfordringer. Og det har sannelig også Olympique de Marseille.

Men vi lar forretningsmannen, politikereren, skuespilleren og sangeren Bernard Tapie ligge. Årene med han som president og eier var turbulente. Men også suksessrike. Blant annet vant de Serievinnercupen i 1993. Men mer om det en annen gang. Nå er det Roberto De Zerbi som styrer laget, og han kjenner vi godt.

Den lidenskapelige italieneren har fått orden på ting i Franrikes nest største by, og det er lenge siden hjemmefansen har brent ned noe klubbhus nå. Takk og lov. Men han har også gjort Marseille til et stabilt og godt fotballag. I skrivende stund er de kun to poeng bak PSG, og selv om formen er litt nedadgående, lever drømmen om et hegemoniskifte i beste velgående i hjemlig serie.

I Marseille har De Zerbi fått tid til å komponere et lag som kler spillestilen. Vi vet at han liker å spille på seg press, komme seg ut av vanskelig situasjonen ved bruk av trekanter og høy presisjon i pasningsspillet og ikke minst at det er raske kontringsspillere som står klare når ballen har kommet forbi første pressledd hos motstander. Da skal ballen raskt i lengderetning, og man skal helst ikke bruke for mange forsøk for ballen sitter i nota.

Og med en ballsikker bakre firer, og en trygg Pierre-Emile Højbjerg til å motta oppspillene, for så å sette opp en svært hurtig og målfarlig Mason Greenwood, så har fotballen til De Zerbi stilnet alle kritikere. Italieneren har vært en mye omtalt karakter, men det kan se ut til at han har perfeksjonert stilen sin fra han var i Sassuolo, via Shaktar Donetsk og Brighton før han kom hit. Når fungerer det. Endelig.

Men klart; hans spillestil er risikofylt, og det er ikke uvanlig at det blir farlige pasningsbrudd i oppspillsfasen når Marseille spiller. Dette har vært årsaken til både baklengsmål, cornere i mot og innkast høyt i banen. Og velger Atalanta å stå høyt fra start, kan vi få en svært underholdende fotballkamp her.

Atalanta – tiden etter Gian Piero Gasperini

Da disse lagene møttes i Europa League i fjor, var det Atalanta som sto for festfotballen. Men siden den gang har Gasperini dratt, og troppen ser veldig annerledes ut. Og selv om hans filosofi er rimelig forankret i systemet etter ni år i sjefsstolen, så har ikke Atalanta fremstått like sprudlende under Ivan Juric. Når man da i tillegg selger fjorårets toppscorer, Retegui, til Saudi Arabia og velger å komme på kant med lagets virkelige profil, Ademola Lookman, så er det lite som minner om de gode gamle dager i Bergamo. For de dagene var gode. Jeg skal ikke mimre for mye, men jeg blir litt øm i hjertet når jeg tenker tilbake på Papu Gomez, Hateboer, Gosens, Malinovskyi, Illicic, Muriel og Zapata. Fy søren. Da var fotball gøy.

Men selv om de står med 0-5-0 på de siste fem i serien, er laget stappfult av potensiale. Vi har sett hva Krstovic kan gjøre, og nå som Lookman er på godfot med ledelsen igjen har de fått tilbake en fantastisk fotballspiller i den lekne nigerianeren. Han har nå startet 7 kamper på rad, og sist mot AC Milan var han strålende. I tillegg kommer De Ketelaere til å binde de fremre lagdelen sammen, og strø pasninger høyt og lavt, og i Sulemana har de en anvendelig angriper som med enorm fart og teknikk kan bekle flere posisjoner i det offensive leddet.

Konklusjon – manglende samsvar i oddsetting

Jeg stiller meg 100% bak oddssetting når det kommer til HUB. Denne kampen er vidåpen, og det er logisk at Marseille er små favoritter som hjemmelag. Men med odds på 2.12 så indikerer bookmakerne at denne kampen er åpen. Her er det ingen storfavoritt. Og derfor ble jeg overrasket over oddsen på cornere.

For med 6.56 cornere per kamp så er det kun Inter som skaper flere i hjemlig serie. Og med spillere som Lookman og Sulemana foran en spiller som De Ketelaere, så vil angrepene komme. De vil nok også stresse Marseille i oppspillsfasen, og vi vet hjemmelaget er sårbare i akkurat den delen av spillet.

Nå har riktignok Marseille kun gitt bort 3.40 cornere per kamp, men det er ikke ofte de møter lag av dette kaliberet. I tillegg skal vi huske på at begge disse ligger utenfor topp-8. Og den som eventuelt skulle tape denne, kan også havne utenfor topp-24. Det er kritisk.

Får vi et bortelag som våger å stå høyt, og får bookmakerne rett i at det er Marseille som kommer til å vinne, så kan det fort være at vi har funnet gull her. Og ser vi på årets tre kamper i Champions League har Marseille gitt bort 6.33 cornere i snitt. Og i den eneste hjemmekampen de har hatt så langt, mot Ajax, fikk nederlenderne hele syv cornere. Derfor gir vi følgende spill et forsøk;

Champions League kl 21:00: Marseille – Atalanta: Over 3.5 cornere til Atalanta (1.72)

Ps. Det er naturlig å tenke mål når Marseille møter Atalanta. Og spill gjerne på det. Jeg ble bare litt skremt av det jeg så mot Slavia Praha. I tillegg har de kun maktet tre mål på de fem siste kampene i Serie-A. Derfor fant jeg bedre verdi i dagens hovedspill.

Uansett; lykke til.