Vinter-OL 2026 fra Milano Cortina i Italia står for tur, og skribentene hos 90minutefamily har sett litt på Norges sjanser til medaljer i årets leker.
Vinter-OL – en del av den norske identiteten
For oss nordmenn er Vinter-OL langt mer enn et idrettsarrangement. Det er et samlingspunkt, et nasjonalt ritual og en arena der små øyeblikk blir til store minner. Fra tidlige morgener med radio og TV på kjøkkenet, til spontane jubelbrøl i lunsjpausen – vinter-OL har i flere generasjoner vært tett vevd inn i norsk hverdagsliv.
Norge har også all grunn til å føle eierskap til vinterlekene. Som verdens mestvinnende nasjon i vinter-OL gjennom historien, har mesterskapet vært en scene der norske utøvere har satt standarden internasjonalt. Navn som Bjørn Dæhlie, Marit Bjørgen, Ole Einar Bjørndalen, Kjetil André Aamodt og Therese Johaug representerer ikke bare medaljer, men epoker. Lillehammer-OL i 1994 står fortsatt som et høydepunkt – både sportslig og kulturelt – og regnes av mange som tidenes beste vinter-OL.
Vinter-OL handler likevel ikke bare om gull. Det handler om dramatikk, fellesskap, nasjonal stolthet og idrettsglede. Øyeblikk der underdogs overrasker, favoritter faller, og nye helter fødes. Det er dette som gjør vinterlekene til noe mer enn en medaljetabell.
Vinter-OL 2026 – Italia som vertsnasjon
Årets vinter-OL arrangeres i Italia, med hovedfokus på Milano og Cortina d’Ampezzo, fra 6. til 22. februar 2026. Dette blir et OL med en litt annerledes geografisk profil enn tidligere, der konkurransene er spredt over flere arenaer i Nord-Italia. Alpint går i klassiske Cortina d’Ampezzo, langrenn og skiskyting i Val di Fiemme og Val di Sole, mens ishockey, kunstløp og hurtigløp på skøyter får moderne rammer i Milano.
Italia har tidligere arrangert vinter-OL i Cortina (1956) og Torino (2006), og kombinasjonen av alpine omgivelser og urbane arenaer gir lekene et tydelig europeisk preg. Arrangørene har også lagt stor vekt på bærekraft, gjenbruk av arenaer og kortere avstander – et viktig signal i en tid der OL stadig diskuteres i lys av kostnader og miljø.
Norges medaljesjanser – igjen blant favorittene
Som vanlig stiller Norge med svært høye ambisjoner. Spesielt i de tradisjonelle vinteridrettene regnes Norge igjen som en av de største medaljegrossistene.
Langrenn blir som alltid et norsk hovednummer. Med sterk bredde på både dame- og herresiden, er Norge medaljefavoritt på distanser, stafetter og sprint.
Skiskyting er kanskje den idretten der Norge fremstår aller sterkest samlet, med flere realistiske gullkandidater i både individuelle øvelser og stafett.
I alpint har Norge igjen en generasjon som kan kjempe i verdenstoppen, særlig i tekniske disipliner og fart.
Hurtigløp på skøyter og kombinert gir også solide medaljemuligheter, mens hopp tradisjonelt alltid er en joker med høyt toppnivå.
Alt i alt forventes Norge å kjempe helt i toppen av medaljetabellen, og et tosifret antall gullmedaljer er absolutt innen rekkevidde dersom ting klaffer. Og husk; i våre Discord-server kan du dele alle oppturer, nedturer og livespill sammen med over 600 andre sportsinteresserte personer. Bli med her.
Vinter-OL 2026 – Norske medaljesjanser
Vi har framhevet det vi tror kan bli spennende øvelser med tanke på norske utøvere. Så får vi se hvor godt vi har truffet når vi kommer til veis ende.
Milano–Cortina | 6.–22. februar
- ⭐⭐ = klar gullkandidat
- ⭐ = reell medalje-/pallkandidat
Norske medalje- og gullkandidater – Vinter-OL 2026
| Idrett | Gullkandidater ⭐⭐ | Medaljekandidater ⭐ |
|---|---|---|
| Langrenn | Menn: sprint, distanse, stafett, 50 km | Kvinner: sprint, distanse, stafett |
| Skiskyting | Menn: alle individuelle øvelser, stafett Mixed stafett, single mixed | Kvinner: individuelle øvelser |
| X Games / Freestyle | Big Air (menn) Slopestyle (menn) | Skicross (kvinner/menn) Halfpipe |
| Alpint | Slalåm (menn) Super-G (menn) Kombinasjon (menn) | Utfor, storslalåm, lagkonkurranse |
| Skøyter | 5 000 m (menn) 10 000 m (menn) Lagtempo (menn) | 1 500 m (menn) Flere distanser kvinner |
| Curling | Mixed doubles | Kvinner og menn |
| Kombinert | Individuelt (menn) Lagkonkurranse | Kvinner individuelt |
| Hopp | Lagkonkurranse (menn) | Individuelt (menn) Kvinner individuelt |
Kort totalvurdering
- Største gullmotorer: Skiskyting, herrelangrenn, kombinert
- Høy topp, høy risiko: X Games / freestyle
- Breddeidretter: Alpint og skøyter
- Stille medaljefavoritt: Curling (særlig mixed)
Følgende utøver er det størst forventninger til. Så vil det vise seg om de leverer når det gjelder som mest. Noen gull skal det vel bli om vi kjenner våre utøvere. Vi har jo noen fantastiske stjerner der ute.
Norske gullfavoritter
| Idrett | Øvelse | Navn |
|---|---|---|
| Langrenn | Sprint / distanse / stafett | Johannes Høsflot Klæbo |
| Skiskyting | Individuelle øvelser | Sturla Holm Lægreid |
| Skiskyting | Stafett / mixed stafett | Sturla Holm Lægreid |
| X Games / Freestyle | Big Air | Birk Ruud |
| X Games / Freestyle | Slopestyle | Birk Ruud |
| Alpint | Slalåm | Henrik Kristoffersen |
| Alpint | Super-G | Aleksander Aamodt Kilde |
| Skøyter | 5 000 m | Sander Eitrem |
| Skøyter | 10 000 m | Sander Eitrem |
| Skøyter | Lagtempo | Sander Eitrem / Peder Kongshaug m.fl. |
| Curling | Mixed doubles | Kristin Skaslien / Magnus Nedregotten |
| Kombinert | Individuelt | Jørgen Graabak |
| Kombinert | Lagkonkurranse | Norge |
| Hopp | Lagkonkurranse | Lindvik / Forfang m.fl. |
Russiske utøvere tilbake – et omstridt tema
En av de mest debatterte sidene ved årets OL er at russiske utøvere igjen får delta, etter at det ble åpnet for dette under bestemte forutsetninger. Dette har skapt sterke reaksjoner i idrettsverdenen.
Argumenter for:
- Idrett og politikk bør holdes adskilt
- Mange utøvere har ikke ansvar for politiske beslutninger
- OL skal være inkluderende og samle verden
Argumenter mot:
- Deltakelse kan oppfattes som en normalisering av situasjonen
- Vanskelig å sikre full politisk nøytralitet
- Tidligere erfaringer med doping og regelbrudd skaper mistillit
Diskusjonen viser at OL ikke bare er idrett, men også et speil av verdenssituasjonen. Hvordan dette påvirker konkurransene – og stemningen – gjenstår å se.
Et vinter-OL å glede seg til
Vinter-OL i Italia ligger an til å bli en storslått idrettsfest, fylt av dramatikk, prestisje og øyeblikk som vil bli snakket om i årevis. For Norge handler det igjen om å forsvare en stolt tradisjon, men også om å skape nye minner – nye helter og nye historier.
Når flammen tennes i Milano i februar, vet vi én ting sikkert: Norge kommer til å følge med – tett, engasjert og lidenskapelig. ❄️🏅
