Det er ikke lett å bli klok på de røde djevlene denne sesongen. Tilsynelatende verken for egne fans eller egen manager. I det ene øyeblikket halter man mot Bournemouth, og ser fire kuler suse forbi sin sisteskanse uten å klare agere, før man holder Newcastle fra livet i samfulle 90 minutter, og tar tre meget sterke poeng. Sistnevnte kamp var også uten hærføreren fra Portugal på gresset. Manchester United har noe ved seg denne sesongen, samtidig som det hele virker altfor skjørt. Oppgaven til Amorim er like enkel som den er vanskelig, her må man forsøke å hente maks ut av tilgjengelig personell, og således sikre seg en Europa-billett til neste sesong. For Wolverhampton er historien en ganske annen. Fullstendig uten lyspunkter ligger man desidert sist, med hele to poeng innkassert. Målforskjellen leser 29 i minus, og 16 av 18 kamper er tapt. Det er helt absurde tall. Tapet av Cunha knekte ryggen på dette laget, og det må et mirakel til for at ulvene skal holde plassen på øverste hylle. Likevel kom man fra kampen på Anfield sist med hodet høyt hevet, poeng ble det ikke, men prestasjonen var dog noe bedre. Hva kan man håpe på fra Old Trafford kvelden før nyttårsrakettene?
Manchester United – Spor av bedring hos den gamle storhet
For er det ikke noen skyer som er i ferd med å lette over den røde delen av Manchester? Himmelen er litt lettere, og står ikke Amorim der med noe rakere rygg? Ruben Amorim, mannen med den dårligste statistikken, og det laveste poengsnittet, firet endelig på sine egne ideologier. Mannen med den upåklagelige sveisen utbasunerte tidligere i høst at om han måtte gå på akkord med sine egne overbevisninger ville han sette seg på første flyet hjem til Portugal. Men her er vi, Uniteds manager har endret litt på systemene, kanskje først og fremst i takt med utilgjengelig personell, men så har det også ført til noen poeng i banken. Fotball er et fascinerende spill, og det som virker som den eneste veien i ett øyeblikk er gårsdagens feilvalg i det neste. United, og deres manager, søker etter riktig kurs, og kanskje ser vi konturene av lysere tider.
Opptur mot Newcastle
Sist mot Newcastle var det en danske som ble en noe usannsynlig helt. Dorgu fløy opp og ned høyrevingen som han ikke skulle gjort annet, og ble i tillegg matchvinner med en utsøkt avslutning. Flere ganger befant han seg i fordelaktige rom, og med litt hell kunne han notert seg for nok en scoring. Dansken fikk Fantasy-managere rundt om på kloden til å flokke seg over Uniteds fremskutte back.
Og disse usannsynlige heltene er man nok fortsatt avhengige av. Bruno er skadet, Mbeumo er i Afrika, og Sesko leverer ikke varene. Da faller det på Cunha. Brassen er god han, og vi vet han kommer til å være heltent foran møtet med gamle lagkamerater, men han kan ikke fikse dette alene. Her må flere melde seg på. Nå kan man nok ikke forvente at Dorgu skal bli Andy Cole sånn over natten, så her må karer som Mount og Sesko heve eget spill. Det fremstår noe tynt i de offensive rekker, og det spørs om dette ikke må adresseres i januar.
Heaven er lyspunktet
Det gjenstår å se hvilken formasjon man tar imot Wolves i. En ting er uansett sikkert, United ser skarpere ut nå med et noe mer kompakt forsvar. Vi kan trekke frem Heaven som et bilde på kvalitetsendringen. Engelskmannen på 19 år kom fra Arsenal, og har gradvis gjort seg fortjent til en startplass i de rødes bakre rekker. Mot Newcastle var han stor. Parallellene til en viss Rio ble allerede klasket i bordet, og når tenåringen Uniteds backlegende til knærne har man en ny forsvarssjef i emning. Joda, det finnes lyspunkter på Old Trafford nå.
Wolves – Lysene er slukket. Tribunene tomme.
For ulvene spiller ikke Premier League-fotball i 2026/2027-sesongen. Man er så langt unna nødvendig standard som overhodet mulig. Med fare for å fornærme alle Haugesundere der ute, dette er Rogalendingene forkledt i sort og gult.
Sesongen har altså ført med seg to poeng. Det må bli to uavgjorte det, kombinert med 16 tap. En tapsprosent på nesten 90%. Ti mål har man prestert å notere seg for, men så har ballen trillet forbi egen keeper 39 ganger da. Det er nitriste tider der i gården, og man er vel allerede i gang med å planlegge for ny sesong. En sesong i Championship.
Enerne som aldri ble erstattet
Wolverhampton har tidvis vært et spennende lag de. Et offensivt sprudlende lag, med flere interessante brikker. To av disse brikkene forsvant foran inneværende sesong, og verken Ait-Nouri eller Cunha ble erstattet av noen i nærheten av deres klasse. De to spillerne dro begge til Manchester, henholdsvis lyseblå og rød seksjon, og med det satte man også kroken på døren for egne ambisjoner. Det er naturligvis bortimot umulig å stå i mot når disse klubbene banker på, for nekter man å selge så blir det vanskelig å signere spennende talenter for fremtiden. Man er tvunget til å si ja, og man må ut og prøve å finne de neste lovende spirene. Det klarte man ikke.
Konklusjonen på det hele er en grå masse med stø kurs ned et nivå. Ja, kampen mot Liverpool var oppløftende, men den resulterte ikke i noe. Ingen poeng, og en situasjon like håpløs. Rob Edwards må håpe i det lengste at man spilte på seg noe selvtillit likevel, man scoret tross alt et mål, og at dette kan bygges videre på mot United. Håpet er vel likevel bare nettopp det, et magert lite håp.
Konklusjon – Alle slår Wolverhampton
For det er jo nærmest sannheten det. Wolves taper. Og de taper også denne. Disse to møttes så sent som 8.desember, i Wolverhampton, og de røde djevlene dro hjem med tre poeng og en dominerende 4-1-opptreden. Vi skal likevel merke oss at dette var i stor grad Fernandes og Mbeumo sin kamp. De to spiller ikke på tirsdag, og med det forsvinner angrepskraft og kreativitet. Men forsvinner poengene? Vi tror ikke det. Momentumet svinger kraftig i hjemmelagets favør, og selv uten sine beste kort på hånden skal dette ende i tre nye poeng.
Hvilken formasjon får vi se hjemmelaget i?
Spørsmålet er vel likevel hvordan velger Amorim å angripe utfordringen. Man trenger ikke nødvendigvis å feie over Wolves og gå for en ny bastant 4-1-seier. En mer kontrollert affære virker rimelig, da men selv sliter med viktige fravær, samtidig som gjestene ikke har all verden å komme med. Disse ti målene til de sorte og gule skremmer ingen. Vi spår derfor en hjemmeseier på årets neste siste dag, om så med håndbrekket på.
For det er poengene som betyr noe her. United vil etter hvert få flere strenger å spille på, og imellomtiden er det alfa og omega å være på skuddhold hva gjelder fjerdeplassen. De tre poengene mot Newcastle må ha smakt vanvittig godt i så måte, og følger man opp her, som man bør og skal, så ser tingenes tilstand ikke så aller verst ut. United har et par spillere som har kapasiteten til å lage problemer for gjestene, og vi ser vel også konturene av noen spillervalg nå som jobber hardere for hverandre. Sanchoene og Antonyene er borte, og med det er man brått elleve mann som drar i samme retning.
Amorim ved roret
Amorim prøver så godt han bare kan. Det sitter nok langt inne for det røde styrerommet å kvitte seg med nok en manager, samtidig som tid er nøkkelordet her. Man må se resultater. Man må treffe på overgangene. Man må unngå at spillere drar andre steder, og blomstrer opp, for så å bli kåret til Italias beste spiller. En kan ikke være en destinasjon hvor spillere stagnerer, og man kan ikke spille under en manager som ikke evner å utnytte ens fulle potensiale. Klarer man å snu skuta, treffe på et par spillerkjøp, sette en passende formasjon, ja, så er det likevel håp i det fjerne. Det hele starter med en Europa-billett inneværende sesong, og det hele starter med tre nye blanke poeng mot tannløse ulver.
Årets nest siste dag klokken 21:15 norsk tid! Og skal du sette noen kroner på kampen, foreslår vi følgende spill;
England kl 21:15: Manchester Utd – Wolverhampton: Manchester Utd leder til pause (1.80)
