La Liga-sesongen 2025/26 nærmer seg, og basert på status per juli 2025 kan vi forvente at noen klubber overpresterer i forhold til forventningene, mens andre risikerer å underprestere. Under følger en grundig vurdering med vekt på forventningsnivå, troppens styrker/svakheter, trenerstabilitet, overgangsaktivitet, nøkkelspillere og belastning fra europeiske turneringer.
Lag som kan imponere (overprestere)
Real Sociedad
Den baskiske klubben hadde en skuffende 2024/25-sesong med en 11.-plass og negativ målforskjell, etter flere år som fast inventar i Europa. Sommeren 2025 markerer et veiskille: klubblegenden Imanol Alguacil ga seg som trener, og reservelagscoach Sergio Francisco tar over. Troppen har mistet to midtbanesøyler – Mikel Merino dro til Arsenal allerede i fjor sommer, og i juli bekreftet klubben salget av Martín Zubimendi til Arsenal for rundt €60 millioner. Disse tapene svekker midtbanen, men Real Sociedad har fortsatt et talentfullt lag anført av offensiv stjerne Takefusa Kubo og kaptein Mikel Oyarzabal. Uten europacup å tenke på denne sesongen kan fokus rettes fullt mot ligaen, og med en ny trener som viderefører klubbens spillestil, kan La Real slå tilbake og kjempe om europeiske plasser igjen – noe som vil overgå de svake forventningene etter fjorårets kollaps.
Sevilla
Andaluserne er tradisjonelt en stormakt i spansk fotball, men endte helt nede på 17.-plass forrige sesong – bare ett poeng over nedrykkstreken. Det dramatiske fallet fra en klubb som vant Europaligaen så sent som våren 2023, til nesten nedrykk i 2025, gjør at forventningene nå er dempet. Sommeren har Sevilla fått en ny start med trenerbytte: den argentinske suksesscoachen Matías Almeyda er hentet inn etter å ha vunnet liga og cup i Hellas. Almeyda har et klart mandat om å gjenreise klubben sportslig og unngå bunnstrid. Troppen hans har fortsatt mye kvalitet – blant annet profilene Dodo Lukebakio, Lucien Agoume, Loic Badé og Ørjan Nyland – selv om flere veteraner som Nemanja Gudelj og Adnan Januzaj er på hell i karrieren. Uten europacup i år har Sevilla en gyllen mulighet til å konsentrere seg om hjemlig liga for første gang på lenge. Gitt fjorårskrisen vil alt på øvre halvdel være en positiv overraskelse, og klubbens vinnerkultur i Europa de siste årene tilsier at potensialet for opptur absolutt er til stede. Med Almeydas intense stil og ny energi kan Sevilla overprestere i forhold til de lave forventningene og kanskje blande seg inn i kampen om Europa igjen.
Valencia
Den fallerte kjempen fra Mestalla har vært gjennom flere tunge år, preget av sportslig nedtur og kaos utenfor banen. Også 2024/25 ble en kamp for tilværelsen; Valencia lå store deler av sesongen nær nedrykksstreken. At klubben med så stolte tradisjoner befant seg i nedrykksstrid for andre år på rad var en enorm skuffelse, selv om de til slutt karret seg opp til 12.-plass. Håpet om bedring knytter seg nå til trener Carlos Corberan, som kom inn midtveis og ga laget et løft. Corberan er kjent for å organisere lag som er tøffe å slå. Under ham viste unge lokale spillere som Javi Guerra og Diego López lovende takter, og klubben unngikk nedrykk til tross for krisen. Forventningene foran 2025/26 er historisk lave til Valencia å være – hovedmålet er nok å unngå bunnstrid – men nettopp derfor kan «Los Che» overraske positivt. Troppen har talent og enkelte rutinerte bærebjelker som José Gayà, og uten forstyrrende europacupkamper kan de fokusere på ligaen. Dersom Corberan får satt sin defensivt solide stil og klubben unngår å selge nøkkelspillere i overgangsvinduet, kan Valencia bite godt fra seg. En plass på øvre halvdel (eller til og med utfordre om Conference League-plass) vil imponere sett i lys av klubbens nylige kaos.
Levante
Nyopprykkede Levante UD seiler opp som en mulig «giant killer» denne sesongen. Klubben fra Valencia er tilbake i La Liga etter tre år, og de kommer med ambisjon om mer enn bare å overleve. Under trener Julián Calero har Levante etablert en offensiv og dynamisk spillestil som skilte seg ut i Segunda División. Opprykket ble sikret gjennom attraktiv fotball, og klubben planlegger smarte sommersigneringer for å forsterke nøkkelposisjoner uten å miste stammen i laget. Historisk har Levante ofte klart seg bra etter opprykk – de er La Ligas «jojo-lag» med fem opprykk siden 2000 og har ved flere anledninger overrasket større lag. Forventningene eksternt vil være at Levante kjemper mot nedrykk, men internt drømmer man om mer. Laget har erfarne profiler med toppserieerfaring og vil trolig supplere med unge sultne spillere (bl.a. ryktes de å låne den talentfulle Iker Losada fra Real Betis). Uten europeisk belastning og med stor entusiasme etter opprykket kan Levante bli sesongens positive overraskelse – kanskje stabilisere seg midt på tabellen og sjokkere noen av de etablerte klubbene.
Lag som kan skuffe (underprestere)
Athletic Club
Baskerne var en av de store solskinnshistoriene forrige sesong – Ernesto Valverdes menn tok en sensasjonell 4.-plass og sikret Champions League-deltakelse for første gang på 11 år. Nå snus situasjonen på hodet: Athletic går fra underdog til favorittstempel i mange kamper, og de får en langt tøffere kampbelastning. Den relativt smale stallen må takle fire turneringer i 2025/26: ligaen, cupen, supercup og Champions League. Athletic er kjent for sin unike rekrutteringspolitikk med bare baskiske spillere, noe som begrenser hvor mye de kan forsterke laget i sommer. Klubben jobber riktignok med noen nye signeringer, men det er ingen garanti for at bredden blir god nok. De viktigste spillerne – som brødrene Williams, Oihan Sancet og keeper Unai Simón – holdt seg stort sett skadefrie i fjor; en lignende flyt må til om Athletic skal unngå tilbakeslag. Erfaringen tilsier at lag på Athleticos størrelse ofte sliter med å kombinere La Liga og Champions League. Forventningene i Bilbao er skrudd i været etter fjorårets bragd, men nettopp derfor kan 2025/26 ende med skuffelse. Risikoen er at slitasje og fokus på Europa gjør at Athletic faller ut av topp-4 og kanskje helt ned mot midtsjiktet – en nedtur i forhold til forventningene. En slik regress vil minne om hva som skjedde sist klubben var i Champions League i 2014, da serien ble vanskelig å prioritere. Valverde har forlenget kontrakten sin med ett år og vil forsøke å holde momentet oppe, men klarer Athletic bare en 7.–8.-plass, vil mange i Baskerland likevel føle seg skuffet etter fjorårets suksess.
Villarreal
«Den gule ubåten» navigerte seg tilbake på rett kjøl i fjor etter en trøblete start. Under trener Marcelino García Toral (som kom inn midtveis) endte Villarreal på 5.-plass og kapret den siste Champions League-billetten, takket være La Ligas ekstra plass i år. Forventningene internt er dermed Champions League-spill og ny topp 4-kamp, men det kan vise seg vanskelig å innfri. Villarreal har en relativt liten klubbøkonomi sammenlignet med gigantene, og vil nå møte økt kampbelastning i Europa. Troppen deres er talentfull, men tynn. I fjor var Ayoze Pérez en åpenbaring – han ble lagets toppscorer med 19 ligamål – og nye unge spillere slo til etter at man integrerte friskt blod i elleveren. Nå i sommer er imidlertid Villarreal svært utsatt for å miste nøkkelspillere. Ayoze’ storspill har tiltrukket seg interesse; blant annet skal saudiarabiske klubber være klare til å by rundt €20 millioner for 30-åringen. Klubben vil for all del beholde ham, men om pengesekken frister spilleren, kan Villarreal stå uten sin viktigste målscorer. Også andre profiler som ungdomsstjernen Álex Baena og kantspiller Yeremy Pino trekkes det i fra større klubber. Nå er det også bekreftet at Álex Baena pakker sekken og drar til Atlético Madrid. Selv om Marcelino er en rutinert trener som kjenner klubbens kultur, vil han få en balansegang å hanskes med: Rullering i ligaen for å satse i Europa kan koste poeng. Forventningene blant fansen er at Villarreal etablerer seg i toppen igjen, men realiteten kan bli en middelmådig ligasesong. En mulig tilbaketog til 7.–8.-plass, eller i verste fall nedre halvdel, vil være en klar underprestasjon etter fjorårets sterke femteplass.
Celta Vigo
Galicierne var en av de store overraskelsene i 2024/25 ved å sikre 7.-plass og europaligaspill – bare ett år etter at de så vidt unngikk nedrykk. Krediteres skal unge trener Claudio Giráldez, som tok over et Celta i krise våren 2024 og transformerte laget til et angrepsvillig, hjemmesterkt mannskap. Nå er imidlertid faren at Celta har tatt seg vann over hodet. Klubben skal ut i Europa for første gang på ni år, og selv om det gir stolthet, betyr det også en betydelig ekstra belastning på en fra før liten tropp. Giráldez selv har advart om nettopp dette: Han påpeker at det blir vanskelig å opprettholde de samme tallene neste år og beholde hele spillerstallen. Allerede i sommer har Celta måttet tåle interesse rundt sine største profiler. Kaptein Iago Aspas er 37 år og i ferd med å trappe ned, mens andre bærende spillere som midtbanetalentet Gabri Veiga (som slo gjennom i 2022/23) allerede har forlatt klubben for større økonomiske tilbud. Celta har vært aktiv på overgangsmarkedet, både på å få spillere inn og ut. Likevel vil den doble satsingen på liga og Europa tære på stallen. Celta har ikke bred erfaring med å kombinere turneringer, og mange husker hvordan mindre spanske klubber ofte sliter året etter de kvalifiserer seg til Europa (Osasuna i 2007, Espanyol i 2020, etc.). Forventningene i Vigo er skrudd opp etter fjorårets suksess, men risikoen er stor for at Celta havner lenger ned på tabellen denne gangen. En plass midt på tabellen eller lavere – og tidlig exit i Europaligaen – vil føles som en underprestasjon sammenlignet med drømmesesongen de nettopp hadde.
Rayo Vallecano
Folkefavoritten fra Madrid-forstaden Vallecas sikret seg en sensasjonell 8.-plass i 2024/25 og dermed Conference League-kvalifisering på sesongens siste dag. Gleden var enorm – Rayo skal ut i Europa for første gang på 25 år, noe som i seg selv overgikk alles forventninger. Men medaljen har en bakside: Rayo må allerede i august ut i kvalifiseringsspill, noe som betyr minimal ferie og forkortet oppkjøring. En klubb med Rayos begrensede ressurser kan fort slite med å sjonglere torsdagskamper i Europa med La Liga-runden i helgen. Troppen er blant ligaens tynneste, og selv om Rayo under trener Inigo Perez har overprestert ved hjelp av lagmoral og intensiv pressing, vil de nå testes på utholdenhet. Historien er full av eksempler på mindre klubber som møter «Europacup-bakrus» – det vil si at ligaprestasjonene faller når kampprogrammet tetter seg til. Rayo-fansen drømmer selvsagt om en ny festreise i Europa, men skulle laget rekke gruppespillet, vil det gi 6 ekstra kamper midtukes. Med begrenset rotasjon kan det gå ut over formen i La Liga. Forventningene lokalt er allerede høye etter to strake topp 10-plasseringer, men realiteten kan bli en kamp for å holde hodet over vann i ligaen. Om Rayo ender ned mot nedrykksstriden i 2025/26, vil det være en stor skuffelse sett mot fjorårets prestasjon – men ikke en uventet konsekvens av den nye situasjonen klubben står i. Laget har riktignok rutinerte spillere som Óscar Trejo og stortalentet Isi Palazón, men bredden bak disse er ikke all verden. Dersom skader eller slitne bein begynner å melde seg utover høsten, kan trener Francisco få det tøft. Å kopiere 8.-plassen virker urealistisk; underprestasjon for Rayo denne sesongen kan fort bety en plassering rundt 14.–15. og en exit i Conference League, noe som ville lagt en demper på eventyret.
Hva skjer når sesongen blåses i gang?
Det er nettopp det som gjør La Liga så fascinerende. Historien viser at forventninger ofte betyr lite når flomlyset slås på og poengene begynner å telle. Noen vil falle tungt, andre vil gripe muligheten og skrive sin egen historie. 90mf følger reisen fra første spark – og vi lover å fange både overraskelsene og nedturene, uke for uke.
Vil du lese mer?
Denne teksten er en del av vår La Liga-sesongstart serie.
Sjekk også ut:
La Liga-sesongstart: Hvem løfter trofeet, og hvem faller ned? Vår spådom for 2025/26
