Les uten reklame — Støtt oss for kun NOK 49/mnd
Reklamefri

Les uten reklame

Støtt oss og få en helt reklamefri opplevelse på hele nettstedet.

Ingen annonser Støtt redaksjonen Avslutt når som helst
NOK 49 per måned
Bli medlem
Wimbledon

18/06/2026

Wimbledon 2026

På de duggfriske gressbanene i Wimbledon, der morgensolen forsiktig stryker over hvert strå som et stille løfte, dras vi tilbake i tid. Til da tiden gikk saktere og verden var større enn ordene vi hadde for å beskrive den. Og når vi nå, i godt voksen alder, prøver å få et overblikk over alt Wimbledon har gitt oss, føles det overveldende. Men vi velger likevel å gjøre et forsøk;

  • Selv om jeg ikke var født, og kampen kanskje ikke huskes best for sitt fine spill, er det verdt å nevne den gang Arthur Ash overraskende slo en Jimmy Connors som ikke hadde tapt et eneste sett på veien til finalen. Og det som gjorde denne kampen ekstra spesiell var at Connors hadde saksøkt Ash for $5.000.000 for injurierende påstander like før. Perfekt oppladning til en finale.

  • Tidenes lengste kvinnefinalen ble spilt i 2005. Det i seg selv er minnerikt nok, men det var også en kamp for en bråte med comebacks. En ting var at Venus Williams hadde falt ned til 16.plass på verdensrankingen, og var ranket som nr.14 i turneringen. Men Lindsay Davenport ledet også 4-2 og 40-15 i avgjørende sett. I tillegg til å ha matchball på 4-5 i Williams serve. Men da dro Venus frem en utrolig backhand ned langs linjen, og etter det så hun seg aldri tilbake, og vant på to timer og 45 minutt.

  • 2001-finalen huskes godt. Og det var også en spesiell finale av så mange ulike grunner. En ting var at den ble vunnet av en spiller som ikke var seedet. Goran Ivanisevic skulle egentlig ikke være med, men ble gitt et wildcard i forkant. Men mannen som hadde deltatt i tre tidligere finaler, hadde noe uoppgjort. Og i 2001 klarte han det han alltid hadde drømt om. Men finalen ble også husket for sin enorme stemning. Patrick Rafter hadde tiltrukket seg unge australiere på tribunen, og mens majoriteten av fans på tidligere finaler kom fra de øverste samfunnslagene i England, var det denne gang 10.000-vis av unge australiere på tribunen. Fjollete hatter og oppblåsbare kenguruer dominerte tribunen, og stemningen var elektrisk. Og når to spillere med så god serve-og-volley-stil møttes så måtte det bli fem sett. Og kroaten vant 9-7 i avgjørende sett.

  • Når man snakker om Wimbledon er det to personer man ikke kan komme utenom. To som har klart å vinne turneringen frem ganger på rad. Og første mann ut er den svenske legenden; Bjørn Borg. Og mens flere av finalene var minnerike, var det nok finalen i 1980, mot John McEnroe, som seiler opp som den største. Mye på grunn av det legendariske tiebreaket i fjerde sett. Et tiebreak som besto av 34 poeng, og som kun varte fem minutter kortere enn hele det første settet. Kampen hadde i tillegg breakpoints, settpoints og matchpoints begge veier, før svensken tok hjem kampen i fem sett.

  • Å velge ut en finale hvor Federer er involvert er ikke lett. Som Bjørn Borg, vant også sveitseren fem Wimbledon på rad, av totalt åtte titler. Den første i 2003 og den siste i 2017. Men finalen i 2008 mot Nadal er vanskelig å komme utenom. Fire timer og 48 minutter med episk tennis, hvor spanjolen veltet hegemoniet og tar sine første Grand Slam på gress. Dette var også lenge den lengste Wimbledon-finalen før Federer på nytt tapte i 2019, da mot Novak Djokovic.

  • Som artikkelforfatter har jeg visse regler jeg bør følge, men jeg har også visse rettigheter. Og derfor fører jeg opp finalen som formet meg og min tennis-interesse. Vi skal derfor tilbake til 1992. Året hvor Agassi slår Ivanisevic, var egentlig året hvor Michael Stich skulle forsvare tittelen. I tillegg skulle Jim Courier prøve å ta «The Surface Slam» etter at han vant både Australian- og French Open tidligere på året. Og selv om 1992-turneringer markerte slutten på karrierene til legender som Connors og McEnroe, var det en langhåret rebell fra Las Vegas som stjal alle overskriftene. Og hjemme i Haugesund satt en 13-år gammel gutt og gråt.

Det unike ved gresset

Litt flåsete sagt, så pleier jeg å sammenlige grus og gress med slalom og utfor. Eller 500m og 10.000m på skøyter. Ytterst få mestrer begge deler. Men vi har altså et knippe utøvere som både har vunnet French Open og Wimbledon, og spillere som Laver, Borg, Nadal, Djokovic, Federer og Alcaraz har til og med gjort det i løpet av samme kalenderår. På kvinnesiden er det langt flere, og der bør Steffi Graf løftes frem, som den eneste som har klart «The Golden Slam» i løpet av samme kalenderår. Altså Australian Open, French Open, Wimbledon, US Open og OL. Og for å forstå størrelsen av den prestasjonen, må en forstå gressets egenskaper.   

For man kan glemme de evinnelige vekslingene fra Philippe Chatrier. Eller grusens nøytraliserende effekt på en tung serve inne på Suzanne Lenglen. På grusen hjelper det ikke å være stor og sterk. Man må være stabil. Utholdende. Og atletisk. Et hint av arbeiderklasse i en idrett snytt ut av nesen på borgerskapet.

Men når vi sjekker inn på SW19 er vi igjen en del av adelen. Nok en gang skal de høye og sterke seire. Det er hvite antrekk, jordbær med fløte på, astronomiske billettpriser og to uker med engelsk overklasse. Og gresset er like grønt som det var den gang solen aldri gikk ned over det britiske imperiet.

Og ikke bare grønt, det er også fryktelig raskt. Så raskt er gresset at Goran Ivanisevic har vært i fire finaler, og vant til slutt her i 2001, Raonic var i finalen i 2016, Berrettini i 2021, Kyrgios i 2022 og Isner står fortsatt med gullskrift i Wimbledons historiebøker. Og vi vet Cilic, Mpetshi Perricard, Hurkacz, Opelka og Fritz m.fl. har sett frem til denne turneringen siden juli i fjor.

Så er alt håp ute?

Så absolutt ikke. Selv om jeg faktisk var oppriktig bekymret for at idretten jeg er så glad i skulle bli overtatt av to meter høye servekanoner for noen år tilbake. Men heldigvis sliter de med å nå helt opp. Stussen er rask, som taler til deres fordel når de legger hele sin tyngde bak slagene, og når de får maksimalt ut av vinklene på grunn av sin høyde, men stussen er også lav. Og det taler ikke til deres fordel.

I tillegg har vi noen spillere med et utrolig returspill. 220 km/t biter ikke like godt på disse, som på andre. Og det er derfor de beste stort sett alltid vinner til slutt. Og i år er nok ikke noe unntak, i så måte.

Men Grand Slam er så mye mer enn selve finaledagen. Vi skal gjennom en hel haug med kamper, både på herresiden og på kvinnesiden, og våre eksperter skal følge hvert slag, og gi deg gratis oddstips og analyser, hver eneste dag. Vi skal se form og spillestil opp mot underlagets egenskaper, og vi skal se spillernes egenskaper opp mot hverandres. I tillegg skal vi gjøre det vi kan for å finne spillforslagene som gir best verdi i et mylder av alternativer. Vår rutine og ekspertise skal til pers, og vi føler oss trygge på at årets tredje Grand Slam skal bli like innbringende som de to foregående.

Våger vi å tenkte alternativt?

Med fare for å gjenta meg selv; det er stort sett alltid de beste som vinner en Grand Slam. For mens uflaks, konsentrasjonssvikt og overmot kan resultere i tap i en tre-setts-kamp, er marginene så godt som borte når vi snakker fem-setts-kamper. Og selv om finalen i French Open ble spilt uten verdens to beste herrespillere, var det mannen som var ranket som nr.3 som vant. Så Grand Slam er ikke mer uforutsigbar enn det. Ei heller på damesiden. Der overrasket Chwalinska oss alle, men det var Andreeva som stakk av med det gjeveste trofeet til slutt.

Men akkurat Wimbledon har bydd på noen overraskelser de siste årene. Ikke nødvendigvis når det kommer til hvem som vinner til slutt, men Raonic, Berrettini og Kyrgios når som regel ikke helt opp til vanlig. Men på gress har slike spillere en enorm fordel.

Så kan vi få noen overraskelser i år? Ja, så klart. Spesielt med tanke på at Alcaraz fortsatt er ute med skade. Vi nevnte det i vår forhåndsartikkel av French Open, at et lite feilskjær av Sinner, så vil tablået åpne seg opp. Akkurat det skjedde. Og vi husker hvor ille ute Sinner var mot Dimitrov i fjor, da sistnevnte måtte trekke seg på 6-3, 7-5, 2-2. Det samme kan skje i år.

Men ser vi bort i fra Jannik Sinner, som representerer null verdi til 1.44 i odds, så er det vanskelig å komme utenom Zverev. Presset han har båret på, som den eneste av topp-3 uten en Grand Slam, er nå borte. Jeg tror vi får se tyskeren med lave skuldre og med en serve som er god nok til å serve hjem hele turneringen. Og til 8.00 i odds er det kanskje verdt noen kroner? Men både Fritz (21.00), Shelton (21.00) og Mensik (23.00) har spillestilen til å lykkes. Spesielt de nevnte amerikanerne har vært friske i ukene opp mot Wimbledon. Og det er jo helt avgjørende at man har nok kamper på gress i beina før man møter opp i London. Dessverre har året til Draper blitt ødelagt av skader. Ellers kunne han vært en aktuell kandidat til 26.00 i odds.

På damesiden var vi overbevist om at det var Sabalenka som skulle ta hjem trofeet i fjor. Det skjedde ikke. Anisimova overrasket oss, men i finalen ble hun mange nummer for liten. Isdronningen fra Polen, Iga Swiatek, valset over henne, og det er ikke utenkelige at hun gjentar bragden i år. Til 7.00 i odds er det et spill verdt å vurdere. Men Sabalenka og Rybakina har en serve resten av WTA-touren bør misunne, og den kan komme godt med på det raske gresset. Men skulle vi bli tvunget til å velge en outsider, så kommer vi ikke utenom unge Jovic. Hun har en aggressivitet som passer perfekt til disse forholdene, og det er bare et tidsspørsmål før hun tar steget helt opp. Vi lanserte Andreeva som outsider til French Open, og kanskje treffer vi igjen her?

Men vel så viktig som å peke ut vinneren til slutt, er det å henge med underveis. Det er nok der verdien ligger. Og vi skal hjelpe deg. For en ting er menn med tunge server, men vi har damer med sleipe slicer og spillestiler som dreper all form for rytme. Og hos herrene har vi ballkunstnere som kan ta lurven av de fleste. Så følg med Maria, Siegmund, Chwalinska, Bublik, Moutet, Bellucci etc i de innledende rundene. Der kan det fort være penger å hente.

Vi skal følge hvert slag

Selv om vi er låst til å tipse om kamper pre-match på nettsiden, så er tennis en optimal idrett til å spille live. Spesielt på gress. Et servebreak er enda mer kostbart på gresset, sammenlignet med de andre underlagene, og disse, sammen med generelle momentumskfiter, gjør at liveoddsen plutselig kan bli spillbar.

Så følg Wimbledon, minutt for minutt, i vår Discord-server her