Når fotball møter historie: Argentina – England

Noen kamper handler om langt mer enn det som skjer på banen. Den siste semifinalen i årets VM er en slik kamp. For når Argentina og England møtes, bærer hvert spark med seg ekkoet av noe større – av historie, stolthet og sår som ennå ikke helt har grodd.

Fra Guds hånd til Falklandskrigen

Få kamper bærer med seg en tyngre historie enn akkurat dette oppgjøret. En ting er Maradonas dribleraid i 1986. Selv bitre engelskmenn anerkjenner det som en fantastisk prestasjon. Men det var målet som kom seks minutter før som skapte kontroverser. Lille Maradona, 20 cm lavere enn Peter Shilton, «vinner» duellen og sender Argentina i ledelsen. «Guds hånd», påsto Maradona. Men senere har han innrømmet at det var et «takk for sist» for det som skjedde i 1982.

Mange land har en blodig historie, og Argentina er dessverre ikke noe unntak. Militær-diktaturet som varte fra 1976 til 1983 var noe av det verre vi har sett. Og VM, som de utrolig nok fikk tildelt i 1978, ble brukt som propaganda for et regime som blant annet bortførte 500 barn fra mødre som var politiske motstandere. I tillegg ble gravide motstandere tvunget til å føde med bind for øynene, i et tortursenter i Buenos Aires, og etter fødsel ble kvinnene kastet i havet, levende, fra militærfly og helikoptre. Mens ungene ble gitt bort til soldater eller venner av militærlederne.

Krigen som veltet et regime

Krig er aldri løsningen, men faktisk var Falklandskrigen grunnen til at diktaturet falt. For som så mange ganger før, måtte også Argentina finne seg en ekstern fiende når den interne kritikken ble for stor. Valget falt på Storbritannia og Falklandsøyene. En øygruppe britene hadde styrt siden 1833.

Og 74 dager senere, hvor 650 unge argentinere, og 255 britiske soldater hadde ofret livet sitt, var krigen over. Øyene forble under britisk kontroll, regime i Argentina falt og Margaret Thatcher styrket sin posisjon hjemme i Storbritannia.

Men et evig hatforhold var skapt. Et hatforhold som fikk næring av kampen i 1986, og som skal vokse seg enda større nå, i semifinalen i VM 2026. Bildene fra de respektives leire viser det, nyhetene fra landets mediehus bekrefter det og tilhengerne legger ikke skjul på det; Argentina skal vinne denne kampen for «Malvinas». For sine døde ungdommer. For England handler det om snøre fast hjelmen, ta ladegrep og stålsette seg.

Argentina – England

Så hvor legger vi pengene våre? Jeg styrer glatt unna markering, og selv om oddsen på mål er fristende, lar jeg også det spillet ligge. Og kanskje er det kontroversielt å tenke i retning av kort, når vi vet hvor høyt lista er lagt i dette mesterskapet, men omstendighetene tatt i betraktning så klarer jeg ikke å la være. For her får vi godt betalt for et antall som bør være overkommelig.

Mannen som skal prøve å holde orden er ingen ringere enn Ismail Elfath. Amerikaneren som dømte to straffer til Brasil mot Norge. Han har kun gitt 2.67 kort i snitt i sine tre VM-kamper, men han snitter 4.00 kort hjemme i MLS.

Når det gjelder lagene så snitter ikke de veldig høyt, men henholdsvis 1.00 og 1.17 kort i snitt kan fort bedres når vi tar omstendighetene i betraktning. For en ting er at disse lagene har en historie. En blodig, sådan. Men vi snakker semifinale i VM. Så her er det mange grunner til å gå i krigen.

VM kl 21:00: Argentina – England: Over 3.5 kort (1.95)

Ps. Om vi har noen lesehester her inne, vil jeg slå et slag for boken «Kampen» av Johan B. Mjønes. Boken tar for seg både Falklandskrigen og den nevnte kampen fra 1986, og måten boken er bygget opp på gjør det hele til en intens leseopplevelse.