Manchester City – Arsenal

Arsenal gjorde det igjen. Snublet da man skulle stå fjellstøtt. Forbannelsen vil ingen ende ta. På hjemmebane mot Bournemouth taper man altså, og med det er Manchester City med i kampen igjen. Londonerne hadde gullgrossistene på en armlengdes avstand, men nå er de lyseblå på skuddhold. Det hele skal på sett og vis sementeres på søndag. Arsenal leder med seks poeng, men City har en kamp til gode. Samtidig har the Gunners hårfint bedre målforskjell. Skulle City vinne søndag, på eget gress, er luken nede i tre poeng, og målforskjellen er jevnet ut. Da blir det en real syretest herfra og inn. Men skulle Arsenal ta tyren ved hornene, brekke City i bakken, og dra hjem med tre poeng i bagasjen kan man så smått begynne planleggingen av den store festen. Poengdeling kan hjemmelaget egentlig ikke leve med nå. City må vinne, mens Arsenal kan ikke tape. Når det kommer til fotballkamper med alt på spill blir det ikke mye større enn akkurat denne søndagen!

Manchester City – Det er dette de kan

City har vært her så mange ganger før, så det er liksom ikke noe nytt at man skriver april og seriemesterskapet skal tilrives. Pep har stålkontroll på oppløpssiden, og det er langt fra første gang man eventuelt havner poenget foran nummer to helt på målstreken. De vet hva det går i, og de vet hva som skal til. Da hjelper det selvsagt at Arsenal virker noe usikre, mens en selv vant Ligacupen mot nettopp de røde fra London. Det er flere aspekter som taler i favør en ny bragd signert Pep og de seiersvante.

Noen er bare bedre enn andre på å vinne. City kjørte over Liverpool 4-0 i FA-Cupen, slo som sagt Arsenal 2-0 i Ligacupfinalen, og moste Chelsea 3-0 på utebane sist runde i ligaen. Akkurat når de røde lysene begynner å blink så smått i det fjerne så upper man gamet. De hever nivået, løper raskere, kjemper hardere, og vinner kampene. Vi har sett det helt siden det famøse Aguero-målet på overtid, City har blitt gode på å vinne. Det går selvsagt utover alle andre, og dette året er det Arsenal som skal få smake på maskineriet fra Manchester.

Nettopp denne Ligacupfinalen kan bli avgjørende søndag. Pep vant, han la en bedre plan enn Arteta, samt at han nok ser bedre form hos sine enn hva hans kollega kan skilte med. Viktige kort som Haaland, Silva, Cherki, Semenyo og Guehi virker å finne nødvendig klasse, og totalen blir fryktinngytende. En seier på søndag vil gjøre sesongs innspurt til en skikkelig klassiker. Det vil ikke overraske noen om det skulle resultere i nye lysblå bobler. Det eneste som mangler er en feststemt Grealish med festbrillene på snei.

Arsenal – Klarer man å snu skuta på rekordtid

For det må til det nå. Arteta må stoppe blødningen, nullstille, sette ny kurs, og kapre minst uavgjort. Man har ikke mye tid til rådighet, det må skje med en eneste gang. Arsenal har tre tap på sine siste fem, og kampene mot Sporting er de eneste som har gått riktig vei. Det som også der er litt alarmerende er at man totalt sett ble stående med 1-0, uten nettkjenning på hjemmebane. Det vil seg ikke foran mål, og ikke kommer man til spesielt mange sjanser heller. Man må nesten spørre seg selv om disse offensive kortene til Arsenal er gode nok. Saka er selvsagt, men skadeutsatt som han er blir det mye start og stopp. Madueke for eksempel virker altfor veik. Trossard likeså. Havertz er også mye opp og ned. Det er svensken med Batman-masken som er beholdningen. Lite hjelper det at lagets kaptein viser større og større prov på en kropp som har fått nok juling. Martin Ødegaard sliter langt hyppigere med vondter nå enn før, og rettes ikke dette opp i så spørs det om Ødegaard også blir veid og funnet for lett etter hvert.

Den sentrale duoen på midtbanen er solid. Rice og Zubimendi er klasse. Hadde man nå bare hatt litt flere kort fremover i banen som lagde problemer for motstander hadde dette sett bra ut det. Faktum er likevel at man har tre mål på de siste fem, og for et lag som ønsker å kjempe om de store titlene så holder ikke det mål. Ødegaard, Saka, Merino og Timber på banen kunne utgjort forskjellen. Arteta er på sett og vis uheldig nå.

Hva kan man så håpe på denne søndagen da? Arsenal vil nok gjøre som de ofte gjør, sørge for at det defensive er i orden. Poengdeling sørger for at luken er intakt, og gi r også laget en fair sjanse til å komme først i mål. Det er dog en skjør tilnærming. Sett at City tar en tidlig ledelse, som de er kapable til å gjøre, så må gjestene svare. Da hjelper det lite at laget er satt opp for å holde nullen. Det er dessverre mye som tyder på at Arsenal må ha flyten på sin side for å komme helskinnet ut av dette.

Konklusjon – Eleven mot læremesteren

Pep mot Arteta. City mot Arsenal. Førsteplassen mot andreplassen. City har momentumet, Arsenal har ledelsen på tabellen. Så, hvilken vei svinger dette? Hva er poengdifferansen mellom lagene når man finner puta på søndagen?

Om Arsenal kommer med en plan om å parkere bussen kan kampen bli et lite antiklimaks. Og de gjør jo fort det. Det er derfor noe risikabelt å spille på mål i denne spør du meg. City må vinne, såpass kan man slå fast, og på et eller annet tidspunkt må man bare gå for det. Om det står 0-0 på dette tidspunktet kan selvsagt Arsenal kontre inn en ledelse mot slutten, og le hele veien hjem til London. Men da må gjestene altså stå i kampen lenge, de må tåle julingen, og de må tåle trykket fra tribunene. Følelsen er likevel at det blir for mye å hanskes med. At City rett og slett tar ledelsen i løpet av den første omgangen, og dermed tvinger frem en mer åpen kamp. Det er ikke Arsenal tjente med.

Vi lander derfor på å anbefale markering. City vinner kampen, sørger for at luken reduseres til tre poeng, og med hengekampen de har til gode er det derfor vidåpent foran sesongens siste måned. City har hjemmebanen, publikum, form og erfaring. Det blir avgjørende søndag.

England kl. 17:30: Manchester City – Arsenal: Hjemmeseier (1.89)

Alternativt spill

England kl. 17:30: Manchester City – Arsenal: E. Haaland scorer (1.97)