Liverpool – Arsenal 11-05-25

Det var lenge en kamp mellom to hester dette. Den ene hesten hadde ny kusk, den andre hadde den samme kusken som i fjor, men med tro på at man skulle endelig ta det siste steget. Den blankpolerte kusken fløy over målstreken først, mens han med den ravnsvarte sveisen igjen måtte innse at hesten skulle bli til lim. Det har vært mye av den sorten hos Arsenal de siste årene. Parader blir det ikke mange av, og fansen begynner å miste troa. Eller gjør de egentlig det? Det virker som om Arteta har rimelig god tillitt der ute, og man føler kanskje det bare mangler en brikke eller to. Om man skal stå løpet ut bør nok disse brikkene komme i sommer, og for all del, bærebjelkene må bli værende.

 

Liverpool feiret nummer 20, og lot til å bry seg midt i ryggen mot Chelsea sist. Sesongens tredje tap ble et faktum, uten at noen så ut til å bry seg nevneverdig. Slot roterte på laget, og med fasit i hånd forstår man nå litt mer av hvorfor det ikke har blitt gjort hyppigere gjennom sesongen. Hele midtbanen ble plassert på benken, mens Quansah fikk nikket i midtforsvaret. Det gjør han nok ikke mot Arsenal. En annen som kanskje må finne seg en plass ytterst på benken er Trent Alexander-Arnold. Det vil være viktig for Slot å se mer av nivået til Bradley foran kommende sesong, og en Trent med hvit trøye under den røde trøyen gir ikke mange svar i så måte. Trent har vunnet bra med titler for barndomsklubben han, og ingen bør slakte spillere som ønsker nye utfordringer. Ja, laget mister en dimensjon, for den høyrefoten finnes det ikke maken til. Pasningene i bakrom mot Salah blir et savn, hvordan han vender spillet med en smått genial langball blir et savn, og dødballfoten tar han også med seg nedover til Madrid. Bradley kan nå langt med sin egen tilnærming til fotball, og det spørs om Slot ikke tenker at noe nytt førstevalg ikke behøves. Noe å se etter for den fotballfaglig interesserte sofasitteren de siste ligarundene til de røde.

 

Arsenal står æresvakt for Liverpool på Anfield på søndag. Enten gjør de det med en billett til Champions League-finalen i brystlomma, eller så står de der slukøret, etter nok en forspilt mulighet. Tonen kan bety mye for kampen mellom Englands to beste fotballag. Kampen i Paris er nå ferdigspilt, og Arsenal er ute. Hvordan vil de merke nedturen fysisk og psykisk til helgens storkamp gjenstår å se.

 

Liverpool – Har seiersrusen lagt seg nå?

 

Kampen mot Chelsea bar preg av et lag som hadde sluppet skuldrene ned og latt champagnedråpene renne fritt. Det var ikke den vanlige skarpheten, og det var heller ikke de vanlige ansiktene. Slot gav både Elliot, Endo og Jones muligheten på midtbanen. Det fungerte ikke helt. Avstanden opp til Gravenberch, Mac Allister og Szoboszlai er stor, og den sistnevnte trio forventes å starte igjen på søndag. Gravenberch fikk helt hvile mot Chelsea, men er meldt skadefri, og klar for tjeneste. Med alle minuttene som nederlenderen har i beina denne sesongen så var det nok helt på sin plass at Slot lot det omskolerte midtbaneankeret få ligge strak ut på sofaen for en gangs skyld.

 

I forsvaret har vi vært inne på at Bradley nå kanskje vurderes foran Alexander-Arnold. Førstnevnte er fremtiden, sistnevnte pakker flyttelasset. Konate tar sannsynligvis plassen ved siden av van Dijk igjen, og på topp ryddes det nok plass til Diaz. Colombianeren har intensiteten som skal til, og sammen med Gakpo og Salah utgjør han Liverpools mest potente angrepstrio.

 

Kampen har en betydning også for Liverpool. Ja, kanskje ikke hva gjelder plassering og poeng, men dette er kampen som skulle avgjøre det hele. Liverpool ønsker å vise at de er sesongens beste fotballag på balløya, og anledningen på hjemmebane er perfekt for nettopp det. Mohamed Salah er fortsatt på rekordjakt, og hvor man bar preg av å ha feiret tittelen mot Chelsea er nok laget mer påskrudd igjen nå. Anfield er fortsatt stedet hvor kamper ikke skal tas lett på, i hvert fall ikke når det er sesongens tøffeste konkurrent som kommer på besøk.

 

Arsenal – Nok en sesong uten sølvtøy

 

Det vil seg liksom ikke for Arsenal. De var så nære i Champions League nå. Bare ett hinder unna finalen. Men, nei. Den store bøtta er ikke ment for the Gunners. Det smerter selvsagt både spillere og fans å se laget komme til kort sesong etter sesong. Man har kanskje også sett en litt nedadgående tendens den senere tid. Viktige brikker er ute med skader, ja, men de som skal dra lasset har heller ikke vært på sitt skarpeste. Kaptein Martin får det ikke til, og Saliba i midtforsvaret gjør juniorfeil. Da blir det veldig mye opp til karer som Rice og Saka. Totalen holder ikke, og dermed er man ute av Europa rett før festen skal begynne, samtidig som ligaen igjen bare ble nesten. Hvordan står man nå gjennom de tre siste ligakampene?

 

For i hjemlig liga er man fortsatt i en fin posisjon hva gjelder Champions League-billetter. Andreplassen er forholdsvis trygg, men det skal ikke mer til enn to tap mot Liverpool og Newcastle før ting kan se litt mer uklart ut. Det hjelper selvsagt å vite at man møter Southampton i siste serierunde. Nei, Arsenal ender blant de fem beste, og de får et nytt forsøk på det største troféet kommende sesong.

 

Ligaformen er helt på det jevne. Flere uavgjorte, en seier mot Ipswich, og et forsmedelig tap på hjemmebane for Bournemouth. Fokuset har vært et annet sted de siste ukene. Faktum er nå likevel at de tre siste kampene i alle turneringer er tapt. Det gjør jo noe med selvtilliten det. I tillegg skal man dra hjem fra Paris, vel vitende om at eventyret er over, prøve å restituere i tide, for så å ta turen opp til Anfield for å stå æresvakt for Salah og resten av de røde. Det kan bli tøft.

 

Arsenal må finne fotfestet kjapt, men vi tenker at søndag kan bli litt for raskt for slitne spillere. Torsdagen går med til restitusjon, og det gjør nok fredagen også. Lørdagen trenes det lett, før man reiser nordover. Det spørs om dette ikke kommer litt for tett på nedturen under flomlysene onsdags kveld i Paris.

 

Konklusjon – Skryterett og stolthet

 

For Liverpool må jo ingenting på dette tidspunktet. Ligaen er vunnet, man står der øverst på tabellen, og hvem bryr seg om det blir 88, 90 eller 92 poeng når sesongen er over. Ja, Salah vil ha flere mål, men det vil han alltid. Det som likevel gjør at vi velger å lande på at Liverpool vinner denne er flere aspekter. Det første er hjemmebanefordelen. Fansen ønsker å se ligavinnerne slå Arsenal i egen storstue. Det vil liksom være det endelige punktumet på at man var best inneværende sesong. Det ligger litt i denne kampen med tanke på stolthet og ærgjerrighet.

 

Det neste er lagenes mentale ståsted. Liverpool er mestere, Arsenal har tapt igjen, på to fronter. Klarer man virkelig i løpet av få dager å snu det rundt? Det virker tøft. Hjemmelaget har fått festet fra seg nå, og er nok klare til å ta imot Arsenal.

 

Slitasjen er litt ulik. Bortelaget var også bortelag på onsdag, hvor man kjempet med nebb og klær til siste slutt. Det vil merkes. Selve turen er også en påkjenning. Slitne fotballkropper på dette stadiet av sesongen trenger mer hvile. Troppen til Arsenal er heller ikke dypere enn at de samme gutta må ut i kamp igjen. Liverpool på sin side har hatt en hel uke fri, noen også lenger tid enn som så. Gravenberch har hatt to uker av, mens resten av midtbanen bare spilte minutter mot Chelsea. Det samme gjaldt for Konate og Diaz. Det skal være forskjell på hvor opplagt man er når kampen blåses i gang på søndag.

 

Vi lander derfor på en klink H på kupongen. Det er vanskelig å si hvor kampklare Arsenal er. De vil uansett høyst trolig sikre andreplassen om man slår Newcastle hjemme, og tar seg av Southampton i siste runde. Med tanke på det så må ikke Artetas slitne menn ordne noen poeng på Anfield søndag. Se opp for Egypteren. Han har hatt noen kamper hvor han ikke har vært på sitt skarpeste nå, men han liker å møte Arsenal. Mon tro om han ikke får ferten av en scoringsrekord eller to.

 

England kl. 17:30: Liverpool – Arsenal: Hjemmeseier (2.10)

 

Alternativt spill

England kl. 17:30: Liverpool – Arsenal: Over 1.5 mål til Liverpool (1.82)