Kan de sorte og gule kanarifuglene også trives i de dype skoger?

Obos ligaens nest siste runde sparkes i gang Lørdag kl:16:00 og jeg tror ikke NFF kunne satt opp et bedre oppgjør om de hadde prøvd 1000 ganger. Den soleklare forhåndsfavoritten LSK som ennå har til gode å tape i årets sesong, mot Kongsvinger, laget fra de dype skoger, som har vært i kvalik om opprykk til Eliteserien hele tre år på rad.

Kongsvinger

Det er noe spesielt på gang på Gjemselund. Etter flere år med oppbygging, rotasjon og tålmodig klubbdrift, har Kongsvinger igjen etablert seg som et av topplagene i OBOS-ligaen. Sesongen 2025 har vært et tydelig steg fremover, preget av offensive ambisjoner, lokal forankring og en spilleplan som endelig har satt seg. Nå står de foran en virkelig test – når Lillestrøm kommer på besøk til et Gjemselund som igjen kjenner lukten av opprykk.

Kongsvinger har gjennom sesongen fremstått som et lag med identitet. De er ikke bare et hardtarbeidende kollektiv, men også et lag med en tydelig plan i begge ender av banen. I angrep handler det mye om tempo og bevegelse. De angriper med bredde, men også med vilje til å bryte gjennom sentralt – særlig på hjemmebane har de klart å sette motstanderne under konstant press. Med et snitt på nær to mål per kamp og en offensiv Xg blant de høyeste i ligaen, er det klart at KIL har funnet rytmen.

Samtidig er det rom for forbedring bakover. 40 baklengsmål på 28 kamper forteller historien om et lag som fortsatt tar sjanser, som spiller med høy linje og vil dominere, men som av og til blir litt for åpne i overgangene. Det er en del av prisen for å spille modig fotball – med også et tegn på at laget fortsatt utvikler seg. Mot Lillestrøm, et lag som trives i kontringsrom og er kliniske når sjansene kommer, blir det avgjørende at Kongsvinger finner balansen mellom angrepsvilje og kontroll.

Det som virkelig kjennetegner årets Kongsvinger, er mentaliteten. Der de tidligere har vaklet i avgjørende øyeblikk, har de nå begynt å vise en annen ro. Seirene mot lag som Start og Ranheim har vist et lag som klarer å vippe jevne kamper i sin favør. Hjemmefansen har fått tilbake troen, og Gjemselund har igjen blitt et sted der motstanderne kjenner trykket. Det er ikke bare tribunene som leverer – også laget viser at de forstår verdien av å eie hjemmebanen.

Mot Lillestrøm får vi trolig en kamp som definerer mye av Kongsvingers ambisjon. Det er forskjell på å være i toppen – og å faktisk være et topplag. Lillestrøm er mer erfarne, fysisk sterke, og med en bredde i troppen som tåler mer. Men Kongsvinger kommer med fart, entusiasme og et lag som spiller med frihet. Det er det som gjør dem farlige.

Om de skal lykkes, MÅ nøkkelspillerne stå frem – både i duellspillet og i avgjørende øyeblikk foran mål. Dødballer kan fort bli en viktig faktor. KIL har vært blant de mest hjørnespark-produserende lagene i ligaen, og de har allerede scoret flere mål på faste situasjoner enn på samme tid i fjor. Samtidig må defensiven tåle pressperiodene som garantert kommer – og de må unngå unødvendige kort og stopp i rytmen, noe som tidvis har kostet dem poeng.

Alt i alt er Kongsvinger et lag i medvind. De har rytme, de har momentum, og de har fått selvtillit i både spillestil og struktur. Kampen mot Lillestrøm handler derfor ikke bare om tre poeng – men om å vise at KIL faktisk er klare for neste steg. At Gjemselund igjen kan være vertskap for Eliteserien.

Fra Eliteserie-nedtur til cupfinale: LSKs imponerende reise 2024–2025

2024 vil for mange med sorte og gule hjerter for alltid huskes som det mest katastrofale året i klubbens historie. Sju seire, tre uavgjorte og hele tjue tap – med en målstatistikk på 33–63 – ga det endelige beviset på et historisk fall for en klubb av LSKs størrelse.

Det var kanskje mange som satt sjokkskadde igjen sommeren da Geir Bakke, midt i ferien, plutselig ble klar for erkerivalen Vålerenga (2023). Men at det skulle bli starten på to år med kaos, ustabilitet og uforløst potensial, var det ingen som kunne forutse. Inn kom sportsjef Simon Mesfin og akademisjef Toni Ordinas som midlertidige trenere, mens klubben lette etter en permanent løsning.

Valget falt til slutt på Eirik Bakke. Da han tok over, var LSK allerede ute av medaljekampen, og det hele virket mest som et grep for å ha en hovedtrener ut sesongen. Så kom vinteren, og RB (Romerikes Blad) kunne melde at klubben hadde funnet et nytt svensk trenerteam i Andreas Georgson og Robin Asterhed. Nå skulle det spilles possession-orientert fotball på Åråsen. Gjennom hele oppkjøringen flommet intervjuer over av optimisme – både spillere og trenere snakket varmt om en ny retning, en ny filosofi.

Men optimismen holdt ikke lenge. Sesongen startet svakt, og mange supportere ristet på hodet: LSK, laget som alltid hadde vært kjent for direkte, fysisk fotball med trøkk både i duellene og på tribunen, skulle plutselig bygge bakfra og kontrollere kamper med ball. Det varierte fra det geniale til det helt håpløse fra uke til uke, og aldri kom flyten.

Likevel kom et lite vendepunkt i hjemmekampen mot KFUM 27. juli 2024. Der så man for første gang antydninger til et lag som begynte å forstå hva de skulle være. Etter seieren var optimismen tilbake på Åråsen – i hvert fall for noen dager. For så, nesten som et deja vu fra året før, kunne RB melde: «Hovedtreneren forlater Lillestrøm».

Andreas Georgson takket for seg og dro til Manchester United for å bli dødballtrener – og igjen sto LSK uten hovedtrener midt i sesongen. Klubben valgte å flytte opp assistenttrener Robin Asterhed til hovedtrenerrollen. En sympatisk og faglig sterk mann, men uten erfaring fra å lede et lag i motgang. Og motgang ble det. LSK havnet stadig dypere i sumpa, og selv om laget kjempet tappert, var retningen klar: nedrykksstriden var et faktum.

Da støvet la seg etter 2024-sesongen, sto det klart: Lillestrøm rykket ned. Dag-Eilev Fagermo hadde kommet inn for å forsøke å redde sesongen, men heller ikke hans rutine og pragmatiske tilnærming klarte å snu trenden. Åråsen opplevde sin mørkeste høst på flere tiår.

Et nytt kapittel

Men der 2024 ble et år for lidelse, ble 2025 året for gjenfødelse. Inn kom Hans Erik Ødegaard og Eirik Mæland – to trenere som på papiret kanskje ikke var de største navnene, men som raskt viste seg å være det klubben trengte: struktur, tydelighet og kulturforståelse.

De tok med seg en enkel filosofi: tilbake til LSKs røtter. Det handlet ikke om fancy possession eller dogmatisk fotball, men om å bygge et lag med energi, intensitet og sult. Samtidig beholdt de det beste fra svenskenes spillidé – trygghet i ballbehandling og bevissthet i presspillet.

Resultatet? En sesong som nesten ikke kan beskrives som annet enn et eventyr. Etter 28 kamper står LSK med 23 seire og 5 uavgjorte – ubeseiret, stabile og selvsikre. Publikum strømmer tilbake, Åråsen syder igjen, og laget har allerede sikret opprykk til Eliteserien med stil. To serierunder gjenstår før det som kan bli sesongens høydepunkt: cupfinalen i desember.

En helhetlig analyse

LSKs reise fra Eliteserie-nedtur til cupfinale på under to år handler ikke bare om trenere og taktikk. Det handler om identitet.

I 2024 forsøkte klubben å redefinere seg selv, men mistet underveis kjernen av det som gjorde LSK til LSK. Man jaget moderne fotballidealer uten å bygge på klubbens egen arv – duellstyrken, lojaliteten og stoltheten. Da Ødegaard og Mæland tok over, gjorde de det motsatte: de forenklet, gjeninnførte kravkulturen og minnet spillerne på hva det betyr å bære den gule drakta.

De har funnet en balanse mellom tradisjon og modernitet – der struktur og tydelighet møter frihet og intensitet. Det har skapt ikke bare et vinnerlag, men et lag som spiller som Lillestrøm igjen.

Fra ruin til renessanse

Det er noe nesten poetisk i hvordan LSK har reist seg. Fra trenerflukt, kaos og nedrykk – til gullform, cupfinale og gjenoppbygget stolthet. Reisen fra 2024 til 2025 viser at fotball ikke bare handler om formasjoner og filosofi, men om mennesker, mentalitet og fellesskap.

Om Lillestrøm løfter kongepokalen på Ullevaal i desember, vil det ikke bare være et trofé. Det vil være et symbol på en klubb som nektet å gi opp – og som, tro mot sitt motto, nok en gang viste at “ingen kødder med Åråsen.”

Konklusjon:

Dette kommer til å bli Lillestrøm sin siste ordentlige test før Cup finalen i desember og jeg er sikker på at de har topp motivasjon for å gå ubeseiret gjennom OBOS ligaen. De skal være et bedre lag enn Kongsvinger, og med de siste resultater hvor de feide ODD av banen med 1-7 så er jeg sikker på at de også kan forlate de dype skoger med et positivt resultat her på Lørdag også.

OBOS-ligaen kl:16:00 Kongsvinger – Lillestrøm : Borteseier (1.83)

Alternative spill:

OBOS-ligaen kl:16:00 Kongsvinger – Lillestrøm : Lillestrøm -1 asiatisk handikap (2.36)

OBOS-ligaen kl:16:00 Kongsvinger – Lillestrøm : Lillestrøm over 2.5 lagmål (2.55)

OBOS-ligaen kl:16:00 Kongsvinger – Lillestrøm : Kongsvinger over 4.5 cornere (1.71)