Bodø/Glimt – Inter

Snøen faller stille mellom husene der oppe i nord. Du ser snøfnuggene i skinnet av gatelysene der de treffer bakken. Vinden uler rundt hushjørnene, og det er en bitende kulde så fort man går ut døra. Du snører likevel på deg skoa, på med den største dunjakka, og slenger baggen over skuldra. Den korte kjøreturen opp til Nordlandshallen er ikke lang nok til å få noe varme i bilen engang. Vel fremme rusler du inn i garderoben, bytter til treningstøy, og i det du skal til å gå ut til dagens første treningsøkt går det opp for deg. Du spiller på et lag som slo Manchester City og Atletico Madrid i løpet av en ukes tid. To av verdens aller beste fotballag. Slått. Beseiret av intense vikinger med ett mål for øyet – Å kapre en plass blant de siste 16 i årets utgave av Champions League. En maktdemonstrasjon uten sidestykke om deres lykkes, en massiv nedtur om det nå skulle stoppe her. Inter fra motehovedstaden, Milano, står i veien. Et lag som topper hjemlig liga, og som nådde finalen av turneringen i fjor. Men, ble de ikke smadret når det gjaldt som mest da? Du smiler for deg selv. Her står du med snøføyka på alle kanter og sammenligner deg og lagkameratene med PSG. Det blir en kamp for historiebøkene dette, og som alle nå vet, hjemmekampen er der det potensielt kan eksplodere. Dro ikke nettopp Erling og Pep hjem herfra etter en real overhaling? La disse italienerne komme, la de få smake på kunstgress og kalde neser. La de få en lårhøne i minusgrader, og la vinden spille dem et puss. Bodø/Glimt kan håndtere hva som helst – bare prøv dere!

Bodø/Glimt – Laget som ikke bare er en overraskelse

For de gulkledde er ikke lenger bare et lag som presterer over evne. Ingen slår Manchester City, for så å reise ned til gryta i Madrid og vinne igjen. Skal man klare denne prestasjonen må man ha noe mer enn innsats å vise til. Man må besitte kvaliteter som lar seg teste i samfulle 90 minutter, og man må klare å gjenskape det hele kort tid etterpå. I disse kampene blir man raskt avkledd om kvalitetene ikke harmonerer med nivået man prøver å få fotfeste på, og for Bodø/Glimt er det toppen av kransekaka man forsøker å innta. Her er bare de beste av de beste, og skal man bli nevnt i samme ordelag som disse klubbene må man også slå de beste. Det har man klart, og nå er man da altså ved siste hinder. Man må slå Inter over to kamper – og grunnlaget legges på kunstgresset i nord.

Hjemmelaget må som sagt ordne seg et godt utgangspunkt foran returen i Milano. Vel, nå slo man Atletico Madrid på bortebane, men lett var det ikke, og lett blir det heller ikke å tukte strategisk smarte italienere på eget gress. Det vil være en stor fordel å sette seg på flyet med de beste forutsetningene overhodet mulig.

Det kan fort B/G klare å realisere. Inter har tapt både for Arsenal, Liverpool og Atletico Madrid i årets utgave, og det vil ikke være en gigantisk bombe lenger om de også skulle få det vanskelig mot nordmennene. Uansett om det er Tottenham, Monaco eller Dortmund, så har Knutsens mannskap vært konkurransedyktige. Man har klart å gjøre det faktum at den norske sesongen ikke er i gang enda om til et konkurransefortrinn, og tiden frem til kampstart virker å bli brukt utrolig klokt og effektivt. De gule går inn i disse kampene fulle av overskudd, og om noen trodde timingen skulle bli lidende av få kamper så har det ikke vært tilfellet. All ære til trenerteamet som har klart å treffe med tenningsnivået.

Ingen skader av verdi å nevne. Kjetil Knutsen kan velge og vrake, og da vet vi hva som kommer. Det vet Inter også. Det spørs bare om det betyr noe, den kunnskapen altså, for her kommer både innsats, kvalitet, baneforhold og hjemmepublikum til å være perfeksjonert. Det er nivået det, og der er Bodø/Glimt anno 2026.

Inter – Solide italienere, men ikke perfekte

For Inter fikk som sagt en leksjon av PSG i fjor. Finalen var en av de mest ujevne på mange år, og man rakk knapt å låne ballen på Allianz Arena. Med 0-5 i sekken var det ikke mye som tilsa at man hadde noe der å gjøre. Men, Inter var gode i Europa i fjor de. Flere meget sterke opptredener, og med offensive backer som til stadighet stilte spørsmål ved motstanders struktur. I år har det vært litt annerledes. Man er ikke like kompakte og kompromissløse lenger, og det virker å kunne klappe sammen om man ikke har dagen. Litt som det gjorde den mai-kvelden i fjor. Bodø/Glimt borte er ikke nødvendigvis ideelt for et lag som har alt å tape.

I hjemlig liga er Inter enerådende denne sesongen. Klart best, og med en luke på toppen. De siste resultatene har vært gode, og spesielt 3-2-seieren over Juventus i helgen smakte godt. Faktisk har man nå vunnet de seks siste i alle turneringer, og målene sitter også løsere. Inter er i god forfatning de inn mot de avgjørende kampene mot vikingene fra nord på kontinentet.

Det er først og fremst i Europa det har haltet noe. Både Liverpool og Arsenal vant fortjent mot italienerne, og det var heller ikke noe å si på at Atletico trakk det lengste strået i den duellen. Inter har fremstått svakere defensivt, og har ikke Thuram og Martinez dagen så skranter det også med de offensive bidragene. I hvert fall har det gjort det ute i Europa. I kulden i Bodø må karer som Akanji, Dimarco og Bastoni treffe med involveringene, for gjør de ikke det vil avslutningene mot Sommer bli mange. Og er det noe vi vet så er det at fotball i februar nær polarsirkelen ikke harmonerer spesielt godt med Sommer. Det er nok noen italienere som setter seg på flyet som frykter at Kong Vinter skal få siste ordet denne onsdagskvelden.

Konklusjon – Ingen plass for respekt

Bodø/Glimt må ta for seg om dette skal gå. Ingenting blir gitt ved dørene, og selv om hjemmelaget har stor fordel av kunstgress og vær og vind så skal man ikke undervurdere Inter heller. En spesiell ting å si kanskje, at Bodø/Glimt ikke må undervurdere storlaget fra Italia, men det kan være en liten fallgruve det. De gule og sorte må treffe like godt med tenningsnivået som ellers i vinter, og man må ikke for et sekund tro at Inter ikke kan spille fotball på et raskt kunstgressdekke, eller med snøfnugg i håret. Dette er kvalitetsspillere i alle ledd.

Det som derimot taler for hjemmelaget, er momentumet. De vant på sett og vis allerede når de klarte kvalifikasjonsrunden, mens Inter på sin side rotet det noe til. Topp åtte var selvsagt målsetningen i den leiren der, og at man ikke klarte dette var en liten nedtur. Nå skal man altså slåss mot dette litt uforutsigbare laget over to ganger 90 minutter, og det er ikke gitt at man kommer seirende ut av det heller. Bodø/Glimt går inn i disse to kampene med alt å vinne, og bare det kan faktisk bli utslagsgivende til slutt.

Jens Petter Hauge, Kasper Høgh, Ole Blomberg og Håkon Evjen. Disse fire kommer til å komme til muligheter onsdag. Slik Hauge spilte hjemme mot Manchester City er akkurat slik han må fremstå igjen nå. Lysluggen er en karakter, og det er visst ikke alltid like enkelt å kalibrere denne mannen riktig inn mot avspark. Men noe blir åpenbart gjort korrekt, for tidvis fremstår driblefanten som en av de bedre kantspillerne i Europa. Hauge spiller både for avansement for sin kjære klubb, samt plass blant Ståles utvalgte til sommeren. Kasper Høgh er mannen Inter må stoppe. Per nå så holder jeg en knapp på at det lykkes man ikke 100% med.

Summerer vi dette sammen, tar av oss de norske brillene, ser på tallene bak, vurderer sannsynlige utfall, så tipper likevel skåla litt i favør av hjemmelaget. Det er flere aspekter som taler for enn imot, og vel vitende om at man kan reparere mye hjemme i Italia vil nok Inter kunne leve greit med både uavgjort og knepent tap. Bodø/Glimt på sin side må bare gå for det, kanskje ikke helt ukritisk, da man faktisk har bitt bra fra seg på utebane også, men i hvert fall sette Sommer på så mange prøver man bare makter. Utfallet kan bli en ny jubelkveld i nord, og et meget spennende returoppgjør i Milano.

Europa kl. 21:00: Bodø/Glimt – Inter: 1X (2.20)

Alternativt spill

Europa kl. 21:00: Bodø/Glimt – Inter: Both teams to score + Over 2.5 goals (1.88)