A-League: 1.serierunde

Førstkommende fredag skjer det. Dagen vi krysset ut i kalenderen i mai fjor, da dommeren blåste av Grand Final. Dagen som alltid er høstens høydepunkt; nemlig serieåpning i A-League.

Og serieåpning i A-League betyr serieåpning i verdens mest underholdende liga. Og enda viktigere; serieåpning i ligaen som har gitt oss mest valuta for pengene. For vi vil våge å påstå at ingen kan denne ligaen bedre enn oss For selv om folk etter hvert har begynt å få øynene opp for denne perlen, har vi vært tett på siden 2012. Og det kommer dere til gode i form av gratis oddstips og dyptpløyende analyser.

1.serierunde er alltid skummelt, uansett liga. Men pga uvanlig høy rotasjon av spillere er kanskje A-League hakket mer skummel enn andre. Vi har sett det samme skje hvert år, i over 10 år nå; de aller beste spillerne drar utenlands etter sesongslutt, mens de andre roterer innad i ligaen. Det gjør at lag kan gå fra «The Wooden Spoon» det ene året, til Grand Final det neste. Og har vi kunnskapen om hvem som stiller best forberedt til start, har vi også muligheten til å ta innersvingen på bookmakerne.

For det var ingen som hadde sett for seg at Auckland skulle ta seriegull på første forsøk i fjor. Eller at Wellington skulle kollapse totalt etter den gode sesongen året før. For ikke å snakke om Central Coast Mariners. Fra seriegull til bunnstrid. Og slike eksempler er ikke noe nytt. Faktisk er det helt vanlig i en helt uvanlig liga som denne. Og det er derfor vi elsker A-League. Men et lite skår i gleden er at Western Utd ikke stiller til start. De klarte ikke å møte de økonomiske kravene, og har derfor trukket både herrelag og damelag. Synd, for det tidligere mesterlaget har vært en fargeklatt helt siden de kom inn i A-League for noen år siden.

Men la oss se litt på første serierunde. Jeg skal prøve å si noe kort om hver kamp, og hvert lag, men min hovedkamp er serieåpningen. Så den får noe mer oppmerksomhet enn de øvrige;  

Adelaide Utd – Sydney Fc

Kult at arrangørene har valgt ut akkurat dette oppgjøret som serieåpning. For kampene mellom Adelaide og Sydney har for vane å bli svært underholdende. 13 av de 13 siste har endt med BTS + over 2.5 mål, og 12 av de 13 siste har endt med over 2.5 mål. Det er altså så mye mål i dette oppgjøret at det har nærmest vært for renter å regne å legge penger på overspill i ulike varianter. Men er det grunn til å tro at den trenden ikke vil vedvare?

I grunnen ikke. Det er serieåpning, og de kan jo til tider leve sitt eget liv. Men utover det tyder alt på at vi får 90 minutter med festfotball her. I tillegg møtes to lag som ikke klarte å levere som forventet i fjor, og som vet at de bør være i toppen i år. Tre tapte poeng i starten kan være avgjørende, og derfor tror jeg begge lag kommer til å gå i angrep. Slik de alltid gjør. Men merk at Carl Veart ikke lenger sitter på trenerbenken til Adelaide. Han var offensiv i tankegangen, og han var flink til å slippe til unggutter. Men det er ting som tyder på at Airton Andrioli er skåret over samme lest. Han kommer fra ungdomsavdelingen til Adelaide, og bør i så måte kjenne spillerne godt. Vi tror/håper offensiv fotball ligger i DNA’et til Adelaide, og at vi dermed får mer av det samme i år.

Ser vi på årets spillerstall er det et par navn som er verdt å nevne. Spesielt hos hjemmelaget. For nok en gang vender Adelaides store sønn hjem, etter et kort opphold i Saudi Arabia. Dette blir da fjerde gang Craig Goodwin spiller for Adelaide Utd. Men landslagsprofilen kommer til å gå rett inn på venstrekant, med kapteinsbindet, og kommer til å være først i alt av alle dødballer. Så får vi bare håpe han fortsatt har noe krutt igjen i støvlene. Han er jo blitt 33 år.

Men det stopper ikke der. For Adelaide har også hentet inn en spennende playmaker i Juan Muñiz. Det knytter seg stor spenning til hva spanjolen kan få til, men det er verdt å merke seg at også han er 33 år. Og venstrekant. Men mitt tips er at en av disse to tar mellomrommet, eller høyrekanten. For der er det ledig nå som en annen stor profil har pakket kofferten og dratt.

Zach Clough rakk 79 kamper for Adelaide, men nå var det på tide å dra videre. Og i Malaysia har han allerede rukket to mål på fire kamper. Og sammen med rutinerte bærebjelker som Isaias og Javi Lopez, etterlater Clough et tomrom, både på banen og i garderoben. Men Vriends, Kitto, Alagich, Folami, Jovanovic, Dukuly, Pierias og Ayoubi er der fortsatt, og de har rikelig med alternativer offensivt.

Retter vi blikket mot bortelaget, så ser vi et lag som har endret seg voldsomt siden i fjor. Store profiler som Klimala, Redmayne, Burgess, Segecic, Caceres, Sena, Gurd og ikke minst; Douglas Costa har dratt. Så her må Sydney langt på vei stille et nytt lag, i en tøff bortekamp, i en serieåpning. Ikke optimalt.

Men de har også brukt penger. Slik de alltid gjør. Og det knytter seg ekstra stor spenning til Al Hassan Toure. Mannen, med fortid hos Adelaide, har vært i Tyrkia, Frankrike og USA, uten å lykkes. Og nå er han tilbake i A-League. Hans fart og teknikk kommer til å gi oss mange hyggelig stunder gjennom årets sesong. Men jeg ser vel så mye frem til å se Abel Walatee. Unggutten kommer fra Western Utd, og dette er en kantspiller dere må følge med på. Ekstremt hurtig, og full av triks.

Utover de to nevnte har Sydney hentet en hel haug med spillere. Vanskelig å si hvem som kommer til å slå til fra start, og hvem som vil trenge litt tid på seg til å ta nivået og intensiteten. Men kjenner vi Sydney rett, og ikke minst Ufuk Talay, så vil det bli mål og rikelige doser med underholdning. Og derfor må vi sette en liten slant på følgende spill;

Australia kl 10:00: Adelaide Utd – Sydney Fc: BTS + over 2.5 mål (1.82)✅

Øvrige kamper fra 1.serierunde

Videre skal jeg prøve å fatte meg i korthet. Selv om det ikke er så lett. For det er noe med A-League som fascinerer så voldsomt. Få lag i ligaen gjør at det er lett å få oversikt, i tillegg til at lagene elsker å angripe. Nivået kan jo diskuteres, men er det ikke underholdning vi lever av? La oss se på resten av kampene i 1.serierunde;

Brisbane Roar – Macarthur Fc

Jeg burde vite bedre enn å tro på Brisbane Roar. Kaosklubben fra østkysten holder sjelden det de lover. Selv de årene hvor ting har sett lyst ut, har de klart å rote det til. Og i år kan fort være et sånt år.

For en ting er at de har gjort spennene ting på overgangsmarkedet, men de har også kvittet seg med Ruben Zadkovich. Michael Valkanis har fått det tunge ansvaret å lede denne gjengen, så gjenstår det å se hvor lenge han får sitte. De høye herrer i maktens korridorer har ikke ord på seg for å være særlig tålmodige.

Men det blir gøy å se hva James McGarry kan få til fra sin backposisjon. Han har levert godt i Skottland, og vil ta både nivå og kultur lett, i og med at han har mange år bak seg i denne ligaen, og er fra New Zealand. Men hvem skal score målene nå som Jelacic, Berenguer og Abubakar har dratt?

Når det gjelder Macarthur Fc så blir det spennende å se hvordan årets utgave blir seende ut. Mye handlet om Germain i første del av sesongen, og etter at han dro var det Jakolis som var lagets viktigste spiller. Nå er begge dratt, og kanskje er det ryddet plass til at Oliverira skal slå igjennom. Ellers gøy å se at Sydney-duoen Brattan/Caceres er gjenforent. I tillegg blir det spennende å se hva Dong-Won Ji kan få til. Helt ubeskrevet blad for oss.

Brisbane mot Macarthur er alltid vanskeig å spå. Og i en serieåpning blir det enda verre. Men seks av de seks siste har endte med BTS + over 2.5 mål, så historien er målrik også her. I tillegg står Brisbane uten seier i 8 av de 8 siste interne møtene. Og vi vet jo at Macarthur ofte er bedre på bortebane enn hjemmebane. De spiller en fotball som blir ekstra effektiv når de får kontre på lag i ubalanse. For på hjemmebane blir det ofte de som må styre kamper, og det kler dem dårlig. Så kanskje verdien ligger på Macarthur også denne gang?

Vi vet ikke. For selv om det frister å spille på bortelaget, står altså Brisbane Roar med 6-2-0 i treningskampene, hvor de blant annet har slått Newcastle Jets og Central Coast Mariners, og spilt uavgjort mot Auckland. Så det kan tenkes at noe er på gang. Men Macarthur har også vist lovende takter. De er i gang i AFC Champions League 2, og der slo de Beijing Guoan hele 3-0 sist. Så i mangel på bedre forslag, velger vi å følge historikk og statistikk;

Australia kl 12:05: Brisbane Roar – Macarthur Fc: BTS + over 2.5 mål (1.78)❌

Western Sydney Wanderers – Melbourne City

Vi beveger oss over til lørdagen, og her får vi laget vi kanskje har gledet oss mest til å se; nemlig WSW. Vi utropte de til outsidere i fjor, uten at de innfridde helt. Og nå som Milanovic har dratt til Aberdeen, våger vi ikke å gjøre det samme. Han var lagets klart beste spiller, og vil bli savnet, selv om de har hentet inn Barbarouses.

Men årets lag ser likevel spennende ut. Kraev er her fortsatt, og han spilte jo sammen med Barbarouses i Wellington i 2024. Så de har nok allerede en relasjon. I tillegg skal vi huske på at Brandon Borrello er her fortsatt. En klassespiller. Og når da Stajic har forsterket med både Ugarkovic og Thurgate på midten, så ser midtbane råsterk ut også. Godt mulig Ugarkovic er på hell, men Thurgate var en av ligaen beste spillere i fjor, og her har de fått en meget god boks-til-boks-spiller.

Så blir det spennende å se hvordan de vil bli seende ut bakover. Tea-Wook sleit med for mange skader til at han vil bli et savn, så det er mye som tyder på at backrekken blir lik som i fjor, bortsett fra på venstreback, ettersom Jack Clisby har dratt. . Så gjenstår det å se om Barbarouses og Kuol kan erstatte Milanovic, Antonsson, Sapsford og Mata. Klarer de det, er det en god sjanse for at WSW får en svært god sesong i år.

Melbourne City, på sin side, gjorde noen feilgrep i fjor. De satset på at Tilio, Nabbout og Leckie skulle holde seg friske, og at de dermed skulle klare seg uten for mange nye navn inn. Det gikk ikke som de håpte. Og derfor overrasker det meg litt at de har solgt mer enn de har kjøpt i år. Jeggo har lagt opp, Cohen, Tilio og Ugarkovic har dratt og vi vet Nabbout og Leckie er skadeplaget. Dette ser mistenkelig likt ut som året før.

I tillegg leverte ikke Max Caputo som forventet i fjor. Planen var at han var voksen nok, og at City ikke hadde behov for å erstatte Maclaren, da han dro til India. Den planen slo også feil. Og derfor har de hentet inn Takeshi Kanamori. Japaneren, som kom fra Avispa Fukuoka, har fått drakt nr.10 og er nok mannen som skal stå for målene i år. For fra før vet vi at City er solid bakover. Det er fremover de har slitt.

Så det lille vi vet er basert på fjoråret, og det er ting som tyder på at City kommer til å være like solid bakover, og at WSW vil fortsette å basere spillet sitt på det offensive. Men vi vet ikke hvordan WSW vil se ut fremover uten Milanovic, og derfor lander vi på følgende spill;

Australia kl 08:00: WS Wanderers – Melbourne City: Over 4.5 cornere til WSW (1.65)❌

Melbourne Victory – Auckland Fc

Ingen hadde sett for seg at Auckland Fc skulle vinne serien i fjor. På første forsøk. Nå vant de riktignok ikke Grand Final, men de leverte likevel en debutsesong til ståkarakter. Og vel så det. Men hvordan blir den vanskelige 2.sesongen?

Det er naturlig å tenke at Steve Corica velger samme taktikk som i fjor. Om så, er det ikke behov for å poppe popcorn til Auckland sine kamper. For der var det safety first, overtall bak ball og heller 1-0 enn 4-3. Men har de laget til å kjøre ett år til med samme taktikk? Langt på vei ja, med et lite unntak. For selv om de har solgt få, og kjøpt enda færre, har de mistet keeperen sin. Alex Paulsen var på lån fra Bournemouth, og var ligaens beste keeper i fjor. Akkurat slik han var for Wellington Phoenix året før. Men Paulsen har dratt tilbake til England, og inn har en annen tidligere Wellington-keeper kommet inn. Nemlig; Olli Sails. Han dro til Perth etter suksess-sesongen på New Zealand, men der falt han helt igjennom. Og nå skal han altså prøve seg for regjerende seriemester. Det trenger ikke gå bra.

For hjemmelaget ble fjorårets sesong en nedtur. Den startet med en sterk tropp, og ligaens mest spennende trener i Patrick Kisnorbo, men da han overraskende dro til Japan etter kun noen få serierunder, klarte Victory aldri å hente seg inn. Nå kom de riktignok til Grand Final, men der tapte de 1-0 mot erkefienden Melbourne City. Men kan de gå hele veien i år?

Jeg tror ikke det. De har mistet Machac, Bos, Arzani og Teague, og selv om de har fått inn Jelacic, Mata, Grimaldi i tillegg til veldig mange andre spennende navn, så ser jeg ikke helt hvem som skal score målene. Vergos er der enda, men Foranroli har gått over i en administrativ rolle i klubben. Han blir et savn. Nå er det jo en sjanse for at noen av nykommerne flyr ut av startblokka, men her tror jeg vi har et lag som trenger tid på å skape relasjoner.

Men de skal kunne være i stand til å slå alle lag. Spesielt på hjemmebane. Og mot et svekket Auckland bør de være favoritter. Noe de for så vidt også er. Men Auckland er vanskelig å bryte ned, og jeg ser ingen verdi i et markeringsspill her. Ei heller et målspill, om bortelaget har planer om å parkere bussen. Men basert på fjoråret vet vi at Victory var laget som avsluttet oftest, både på mål og fra distanse, og mot et lag som vil ligge lavt, i alle fall frem til de ligger under, så er det fin verdi i følgende spill;

Australia kl 10:35: Melbourne Victory – Auckland Fc: Melbourne Victory flest cornere (1.70)❌

Perth Glory – Wellington Phoenix

The distance derby er alltid et høydepunkt. Spesielt for hjemmelaget. For med 5271km mellom byene, er dette et av oppgjørene med lengst reisevei i hele verden. Det tar på å krysse tidssoner for å komme seg til kamp, og for Perth har denne fordelen vært kjærkommen. For de har ikke hatt så mye annet å slå i bordet med.

Men årets lag ser bedre ut enn på lenge. For selv om Perth en gang var å regne med i toppen, da Castro, Taggart, Keogh og Petratos herjet, har Perth i det siste fremstått mer som et lappeteppe av leiesoldater, og det er ikke måten å bygge noe bærekraftig på. Og akkurat derfor ser årets overganger fornuftige ut.

For de har hentet hjem Birighitti, som sist vant seriegull med Central Coast Mariners. I tillegg har de hentet midstopperen fra samme klubb; nemlig Brian Kaltak. Kaptein på laget som vant The Double. Ellers har etablerte spillere som Sulemani, Kucharski, Sutton, Wootton, Popovic og Bozinovski kommet inn dørene. Dette er spillere som kjenner nivået i A-League, og som kan bidra fra dag 1.

Listen over spillere som har forlatt Perth er lang. Veldig lang. Men jeg vil påstå at ingen vil bli savnet. Det er en dristig påstand, men Taggart og Wales er der fortsatt, og sammen med de nye som er kommet inn kan årets Perth-lag faktisk klare å bite i fra seg. I alle fall på hjemmebane.

Dessverre ser det ikke like lyst ut hos Wellington Phoenix. Laget som tok en imponerende 2.plass i 2024, klarte aldri å følge opp. De mistet sentrale spillere den gang, og også denne gang har nye spillere dratt. Mest alvorlig er det å ha mistet Barbarouses. Han sto bak stort sett alt av det som ble skapt offensivt i fjor. Og så langt har de kun hentet inn et fåtall spillere, og Mileusnic og Najjarine er virkelig ikke gode nok til å snu denne skuta, selv om de har mange års erfaring.

Nå skal det sies at det knyttes veldig stort spenning til Ifeanyi Eze. Nigerianeren har en eksotisk CV, og scoret 15 mål i fjor, men han er et ubeskrevet blad på dette nivået. Og jeg er også litt spent på Italiano. Treneren var veldig ærlig på forrige pressekonferanse, hvor han prøvde å forklare fjorårsesongen. Han var tydelig på at alle involverte hadde lært mye, og at årets sesong ville bli bedre. Da må de i så fall få maksimalt ut av Hideki og Kazuki, i tillegg til at den naive fotballen til Italiano må skrotes. Dette ser virkelig ikke bra ut, og vi prøver følgende spill;

Australia kl 12:45: Perth Glory – Wellington Phoenix: Over 1.5 mål til Perth Glory (1.69)✅

Central Coast Mariners – Newcastle Jets

Første serierunde fortsetter å gi. Ikke bare får vi festoppgjøret mellom Adelaide og Sydney, i tillegg til the distance derby mellom Perth og Wellington, men vi får også F3-derby mellom Central Coast Mariners og Newcastle Jets. Dette er et hett oppgjør, og hvor rivaliseringen er sterk, og dette oppgjøret pleier alltid å levere varene.

Så betydningsfullt er dette oppgjøret at de har laget et eget trofe. Etter restene fra autovernet som gikk langs motorveien som skilte byene. En motorvei som het F3. Derav navnet på oppgjøret. Og lenge har CCM vært fast innehaver av dette trofeet. Men noe skjedde i fjor, for etter seks strake seire, var det Jets som tok 4 av 6 poeng i 2025. Spesielt 6-0 på hjemmebane var i overkant tungt å forholde seg til for de blaserte CCM-tilhengerne. Men hvem tar det i år?

Mye tyder på at trenden fortsetter. For årets Jets-lag ser veldig spennende ut. De er nybakte cup-mestere, og med Mark Milligan i sjefstolen kan det endelig se ut til at solen også skal skinne på Newcastle Jets. For det har vært magre år lenge nå. De har liksom klart å få frem enkeltspillere, men de har ikke klart å holde på de. Som med angriperen Stamatelopoulos og venstreback Mauragis. Klassespillere som burde blitt værende, men som dro.

Men det er annerledes denne gang. Eli Adams burde dratt, men ble værende. Det samme gjelder Kosta Grozos. Og nå har Mizunuma, Burgess og Rose kommet til, slik at laget begynner å se komplett ut. Men som i fjor, knytter det seg stor spenning til hvem som skal score målene. Rose er blitt omskolert til angriper, med hell, og det bor mange mål i den midtbanen. Men om det er nok til å løfte laget inn i topp-6 gjenstår å se. Men at det ser lysere ut enn på lenge, er helt udiskutabelt.

Og i andre enden av motorveien er lyset slukket. Her er det bekmørkt. For etter å ha tatt seriegull to år på rad, i tillegg til å ha vunnet AFC Champions League 2, så var det slutt. At gode spillere drar er ikke uvanlig i denne ligaen. Men da må man treffe på erstatterne. Det klarte aldri CCM. Spillere som Nisbet, Valencia og Tulio ble aldri tilstrekkelig erstattet. Edmondson, McCalmont og Salisbury var aldri i nærheten av det deres forgjengere var, og da blir det vanskelig å følge opp.

Men det stopper dessverre ikke der. For tidligere denne uken ble det klart at Mark Jackson dro. Og for et lag i krise er det katastrofe å stå uten trener under en uke før sesongen starter. Men det er der CCM befinner seg nå. Og med en sånn start kan denne sesongen umulig bli en suksess. For med Di Pizio skadet, vil mye av det offensive ansvaret ligge på Theoharous. Men han er for ustabil. Og det er dermed mye som tyder på at Newcastle Jets blir best i øst.

Men hva spilles her? Bookmakerne har dessverre fått med seg kaoset som rår i Central Coast Mariners. Man kan fortsatt prøve markering, men jeg synes oddsen er for lav, all den tid dette er et lokaloppgjør. Så derfor ender jeg heller på følgende spill;

Australia kl 06:00: Central Coast Mariners – Newcastle Jets: over 3.5 kort (1.68)✅