Manchester United – Arsenal 17-08-25

For en start vi får på Old Trafford denne sesongen! Selveste Arsenal kommer på besøk i første serierunde, og Manchester United får en gyllen anledning til å bevise at fjorårssesongen bare var et kaldt gufs. En sesong hvor godstoget sporet av, og ingen klarte å dra den gamle storheten opp igjen på skinnene. Sesongen holdt på å reddes på et vis med en Europa League-triumf, men Tottenham ble for sterke. Således ble Amorim stående på bar bakke, og 15.plassen i ligaen fikk et samlet pressekorps til å slipe knivene. Men, klubben har stått last og brast ved sin nye manager, og han får nå en ny mulighet til å bevise hva han kan. Og det er ikke bare mannen ved roret som får en sjanse til, spillerne får også anledningen til å overbevise kritikerne, og vise at en slik tabellplassering kan man ikke være kjent av. Nye ansikt på treningsfeltet hjelper, men mer om det siden. Arsenal på sin side har fått seg ny spiss denne sesongen, og også ny venstreving. Dette, sammen med en forsterkning på midtbanen kan være det som trengs for å utfordre Liverpool og Manchester City denne sesongen. Og ikke bare utfordre. Nei. Arteta må nå vinne noe. Så brutalt er det. Arsenals manager er en dyktig herremann, men det vinnes ingenting. Det er rett og slett ikke godt nok, og det spørs om dette ikke er sesongen hvor man er helt nødt til å bryte den rekken. Arsenal blir å regne med også i denne utgaven av mektige Premier League.

Manchester United – En aldri så liten identitetskrise

For Manchester United er en institusjon i engelsk fotball. En enorm merkevare, og med en voldsom historie. Troféskapene er fylt til randen, og klubblegendene formelig tyter ut av korridorene. Men så stoppet det opp. Sir Alex bestemte seg for at nok var nok, og dermed forsvant mye av kulturen og identiteten også. For skotten godtok ikke noe tull. Her var det struktur og tykke regelbøker, for alt mellom kosthold og antrekk på kampdag. Det var ikke noe rom for egne preferanser og heller ikke noe plass for oppblåste ego og sutrete superstjerner. Nei, manageren bestemte, og nåde deg om du ikke innfant deg. Bare spør David Beckham om Sir Alex var rund i kantene og lett å rikke når han først hadde bestemt seg. Konsekvensen var et tøft miljø, med også en familie som alle jobbet for hverandre. Manchester United var en borg, og det var nærmest umulig å trenge gjennom. Ligatitlene kom seilende, og klubben la lista for eventuelle utfordrere. De var rett og slett milevis lenger fremme i utviklingen enn alle andre. Nå skriver vi 2025 og den samme klubben er akterutseilt i forhold til de andre storklubbene i Premier League. Så, hva skjedde?

Noe av forklaringen er dette med identitet og kultur. Var du United-spiller under Sir Alex var du den ypperste i ditt fag. Du visste akkurat hva du skulle gjøre, og forventningene til deg var hamret i stein. Den mektige manageren holdt deg under sine store vinger, og du var således på et sted hvor alt lå til rette for å prestere. Det fungerte rett og slett. Men, klarer man å gjenskape noe sånt? Mange har prøvd siden den gang, og ingen har lykkes. Kulturen har forsvunnet, og egoene fikk ta over. Listen er uendelig lang over spillere som har kommet til klubben de ti siste årene, og fått karrieren sin nærmest ødelagt. Man får det ikke til, og man spiller sammen med andre som bare tenker på egen lønningspose, og egen Instagramkonto. Dette forplanter seg gjennom hele klubben, og det som tok årevis å bygge opp ble revet ned på rekordtid.

Det er klart at når en sånn ukultur får grobunn blir det ikke lett for nye managere å komme inn og prestere heller. Og for å ha det sagt, klubben har vunnet cuper de siste årene, men det er ikke der lista ligger for Manchester United. Det handler om å være best i hjemlig liga, og man skal i tillegg helst vinne Champions League i ny og ne også. Kravene er høye, men når man ikke drar i samme retning blir det håpløst. Den håpløsheten har mang et stort managernavn fått kjenne på. Amorim er således sist i rekken, og med en real oppgave foran seg denne sesongen. Ligaen vinnes ikke, men kan man blande seg inn blant topplagene igjen da? Uten å vite sesongmålene i klubben vil jeg tro at en CL-plass hadde vært en fantastisk prestasjon. Det spørs om det ikke må noe sånt til for at positiviteten skal komme tilbake.

United har ryddet bort mye ugress nå. Egoistiske spillere har blitt vist døra, og nye koster har kommet til. Bryan Mbeumo virker utad å være en type man ønsker å ha i enhver klubb. Seriøs, positiv og inkluderende. Man skal virkelig ikke undervurdere effekten av å ha gode mennesker rundt seg, og i en prestasjonsgruppe må man ha disse karakterene. De som gjør de andre bedre. De som får lagkameratene til å smile og le, og de som skaper kultur. Om det nå bygges i denne retningen tror jeg klubben er på rett spor. Cunha, Sesko og Mbuemo. Dette er uten tvil en oppgradering. Vi får se utover sesongen om disse gutta holder mål, men at man er i ferd med å adresse problemet virker opplagt. United kan ende høyere på tabellen i år, så gjenstår det å se om det blir høyt nok for kravstore fans og ditto kravstore eiere. Amorim kjenner nok presset allerede før første spark på ballen.

Arsenal – Nå må Arteta levere varene

For om Amorim kjenner på presset så gjør nok hans kollega i Arsenal det samme. Arsenal har tatt store steg de siste sesongene, men man har ikke all verden å vise for slitet. Ja, man er nå fast inventar i Champions League, og det er flere ordentlig gode ballspillere i klubben, men det siste steget har man ikke klart å forsere. Internett renner over av artige bilder og punchlines hvor man poengterer trofétørken i klubben, og selv den mest hardhudete Arsenal-supporteren må begynne å bli litt utålmodig nå. Skal det aldri komme? Arsenal og Arteta må rett og slett levere denne sesongen. Fansen fortjener det.

Lenge har kritikken gått på mangel av en rendyrket nummer 9 på topp. Man har forsøkt mange forskjellige tilnærminger, men det har liksom skortet på denne målgarantisten. Oppturen kom denne sommeren hvor man endelig klarte å lande sin mann. Viktor Gyökeres ble hentet til London, og forhåpningen er nå at svensken skal skyte the Gunners til gull. Det er en stor bør på den høyreiste angriperens skuldre. Men at det var en nødvendighet er det ikke tvil om. Tvilen vil vel heller gå på om dette var riktig mann. Svaret får vi nok ikke før rundt juletider, men enn så lenge råder optimismen. Saka har fått en avlastning på topp, og rett som det var dukket også Madueke opp fra Chelsea. En giftigere angrepstrio, og kanskje flere bidrag fra venstresiden enn hva Martinelli har prestert.

På midten har Zubimendi kommet til. Dette er en klassesignering av klubben. Sammen med Rice og vår egen Martin Ødegaard har man nå et trekløver som potensielt kan konkurrere med de aller beste. Klarer Arsenal å få disse til å klikke, samt få Gyökeres varm i trøya på kortest mulig tid, ja, da kan det smake av fugl i Arsenal igjen. Det er ikke mange lag i Premier League som har en bedre startellever enn hva de røde og hvite kan mønstre, og det er heller ikke mange som har en bedre mann stående på sidelinjen til å rettlede troppene. Men la det være klart, nå gjelder det virkelig. Aldersmessig er dette brått sesongen hvor harmonien er på sitt beste, og skal man karre seg forbi Liverpool kan dette være muligheten. Det vil bli uhyre interessant å se disse tungvekterne slå løs på hverandre utover høsten og vinteren.

Arsenal har ellers beholdt viktige Gabriel og Saliba. Denne duoen er ikke langt fra best i klassen, og helt avgjørende for suksess. Det meste ligger til rette for en ny god sesong, så får vi se da om den også blir fantastisk eller ei.

Konklusjon – Forsterkede mannskap og en tidlig test

For denne kampen kommer tidlig. Allerede i første runde skal disse to gigantene gjøre opp om tre poeng. Bortelaget ønsker ikke å starte med tap, og brått måtte jakte sine rivaler, mens hjemmelaget må være desperate etter å vise at denne sesongen blir det andre boller. Premissene for en god fotballkamp kunne jo ikke vært bedre!

Så hvilken type kamp blir det? Får vi en avventende affære hvor man ikke ønsker å slippe inn, og således heller ikke tar de store sjansene? Jeg tror vi får noe litt annet. Jeg tror rett og slett at lysten på de tre poengene vil ta helt over, og at Manchester United nå skal vise at de kan hamle opp med sine gamle konkurrenter. Ikke et vondt ord om West Ham og Wolverhampton, men det er ikke disse lagene de røde djevlene ønsker å slåss med. Her får de muligheten fra første pipeblås, og da tror jeg mer på fyrverkeri enn våt sokk.

Arsenal på sin side må vinne kamper. Skal de ende opp med ligatittel må de fleste kamper vinnes. Isolert sett er det ingen krise å spille uavgjort i en og annen bortekamp, men effekten en trepoenger vil gi her er stor. Troen setter seg i sinnene på alle mann, og håpet vokser. Dette Arsenal-laget med vind i seilene kan bli tøft å stagge.

Sist ligakamp mellom disse to endte 1-1, og det gjorde siste cup-batalje også. Jeg tror vi lander på et resultat rundt der, men kanskje denne gang også med en seierherre. Det er vanskelig å skulle si hvem det blir, og den nye optimismen på Old Trafford skal man ikke undervurdere. Det kan rett og slett ende med at alle poengene blir igjen i Manchester. Analyserer man det videre gir det mening at bortelaget tar dette, og at Arteta får den drømmestarten han håper på. Fellesnevneren er at jeg tror det ender med mål i begge nett. Og kanskje er det nok for den første ligarunden? Grunnlaget er tynt for de dype analysene med to mannskap med vesentlige endringer fra forrige sesong. Vi blir klokere etter hvert som sesongen bærer frem, så for nå lander vi her, mål til begge lag, og en skikkelig god fotballkamp. Nyt at Premier League endelig er tilbake!

England kl. 17:30: Manchester United – Arsenal: Begge lag scorer (1.73)

Alternativt spill
England kl. 17:30: Manchester United – Arsenal: Over 2.5 mål (1.85)