Analyse av:
Everton – Manchester City 19-04-25

Skrevet av: Stian F. Molvik-Hide

Analyse Infomasjon
Motivasjon. Det er hva som gjelder foran sesongens siste kraftanstrengelser. Frykten for nedrykk kan få lag til å flytte fjell, mens lukten av det himmelske både kan gi ekstra krefter, samtidig som det kan spenne bein på den mest rutinerte av oss. Denne gulroten som dingler foran oss mennesker er ofte det som skal til for at vi makter å hente ut det lille ekstra, og overført til fotballens verden leter vi oddsspillere gjerne etter hvor gulroten er størst. Noe av det største for engelske fotballag er drømmen om Champions League. Her ligger berømmelse, og her ligger pengene. For et lag som Manchester City er dette et absolutt minstemål. Sesongen har vært en gedigen skuffelse etter deres standard, og nå er det nettopp drømmen om Europas gjeveste turnering som kan redde stumpene. Men, konkonkurransen er beinhard, og i skrivende stund er det ikke gitt hvem som slår følge med Liverpool og Arsenal nedover kontinentet til høsten. Manchester City bør være ett av disse lagene, noe de selvsagt er smertelig klare over.
Everton på sin side rykker ikke ned i år heller. De fikk sving på sesongen til slutt, og har trygg grunn under beina. Formen sier mange uavgjorte og få mål. Men hva så med denne motivasjonen? Det er vanskelig å se hva som får de blå fra Liverpool til å ta det ekstra løpet hjemover i de siste rundene, og kanskje er nettopp det noe vi kan utnytte til vår fordel i denne matchen. Vi forsøker oss med et oddstips basert på form og Europa-gulroten.
Everton – Hardtarbeidende og vanskelige å knekke
Med Everton vet du som oftest akkurat hva du får. Det gås til i duellene, noe Tarkowski er et godt eksempel på. Det kjempes over hele bana, som Doucoure pleier å gjøre, og de er vanskelige å gjøre mål på, ofte takket være Pickford. Men så har man også spillere som Ndiaye. Eller, det må vel sies, det er først og fremst ham. Ndiaye er liksom forskjellen, spilleren som bryter litt med Everton-genet, og som kan gjøre det avgjørende offensivt i bana. Sammen med Beto, og i ny og ne, Harrison, så byr tidvis Everton på fin fotball. Men det kommer sporadisk. Sesongen sett under ett har vist at disse magiske øyeblikkene har blitt få, og det er mer typisk Everton å mure igjen bakover og håpe på det beste. Det fungerte nesten mot Liverpool nylig, før det ble en hederlig uavgjort mot Arsenal, og sist en gevinst borte mot Nottingham. Egentlig knallsterkt begge deler. Overraskende nok var Everton suverene mot årets overraskelseslag, Nottingham, gjennom alle kampens aspekter. Høyere ballbesittelse, høyere xG, flere cornere, ja, egentlig alt talte i favør av gjestene fra Liverpool. Noe utypisk, men også noen prov om håp foran neste sesong.
Problemet til Everton er dog at det altfor sjeldent resulterer i tre poeng. I løpet av de siste ti kampene finner vi to gevinster, og en hel bråte med uavgjorte. Det er litt sånn med Moyes’ menn, det er på det jevne, uten å blåse noen av bana. Utfordringene denne helgen er at man møter Manchester City, og det er ikke oppskriften på nye poeng i banken. De ti siste mot de lyseblå har gitt åtte tap og to poengdelinger. Om Moyes klår Pep på lørdag vil det være en stor skrell, selv denne sesongen hvor det har vært mer flat pint enn sprudlende Sangria i den lyseblå delen av Manchester.
Manchester City – Med ett mål for øyet
Er Manchester City ikke påskrudd på oppløpssiden havner man utenfor Champions League til høsten. Det er selvsagt mulig det skjer uansett, ettersom vi venter på en dom etter de utallige regelbruddene fra den kanten. Men, rettsaler til siden, rent fotballmessig kan dette skjære seg. Liverpool og Arsenal tar to av fem plasser, mens Nottingham, Newcastle, City, Chelsea og Villa skal gjøre opp om de tre siste. Per nå er det lite som skiller, og det er slettes ikke utenkelig at Pep og Erling må spille Europakampene sine på torsdager når høstløvene faller. Det vil i så fall være en gigantisk nedtur, og om toget ikke sporer av på grunn av noe sånt så er det i hvert fall en massiv furu på tvers av togsporet. Lokføreren med den blanke issen må levere sitt ypperste i sesongens siste kamper.
Og akkurat dette så vi mot Crystal Palace sist. Først så det helsvart ut med to i sekken, før de regjerende mesterne bestemte seg for å spille fotball. Fem mål ble det, og en solid seier mot et av Premier Leagues formlag. Plutselig så City ut som seg selv igjen også. Det var raske overganger, konstante løp i boks, og et vedvarende trykk som blåste skjortene av gjestene fra London. I tillegg satt både Bobb og Doku på benken, så selv om Haaland er ute så finnes alternativene. Marmoush har vist seg som en meget habil back up, og dette City-laget har så absolutt mer å gå på. Vi forventer egentlig å se en ny opptreden i samme stil når man nå står ovenfor Everton, en motstander man har et overveldende tak på.
Problemet til City denne sesongen har vært skader. Skader og kanskje en form for metthetsfølelse. Det er klart at alle ville savnet Rodri, men nå har man altså også Haaland, Ake, Akanji, Foden og Stones ute. Det er bortimot hele sentrallinjen det. Pep har alltid vært en luring når det kommer til hvem som er tilgjengelig eller ei, så vi får bare avvente avspark for å se om noen av disse er klare til dyst. Rodri og Haaland er definitivt ute.
Konklusjon – Er gulroten stor nok?
Er det nok for Manchester City å kjempe for en tredjeplass i ligaen? Er det nok å vite at en slik plassering sørger for flomlys og den vakre hymnen til neste sesong? (Gitt at speaker klarer å sette på riktig låt før avspark) Det er jo ikke dette de lyseblå ønsker å kjempe for mot slutten av sesongen. Det som likevel dytter oss i retning av en ny trepoenger for Pep er kampen mot Palace. City kan fortsatt, og Everton pleier å være et relativt greit bytte. Sesongen er litt merkelig på mange vis, så å trekke de helt bastante konklusjonene er vanskelig, men etter min oppfatning er det flere ting som tyder på at bortelaget tar denne. Tyngden i troppen er den ene tingen, ferdighetsnivået på nøkkelspillere er en annen, og sist, men ikke minst, motivasjonen til å ta det ekstra løpet bør være størst hos gjestene.
Med den overveldende innbyrdes statistikken i bakhånd, Citys mål for de siste seks kampene, samt et mer eller mindre ferdigspilt Everton, lander vi på en grei borteseier. Det er ikke ofte man får en så attraktiv odds på en ordinær markering når det gjelder Peps gutter, så her kjenner vi vår besøkelsestid, og slår til.
England kl. 16:00: Everton – Manchester City: Borteseier (1.92)
Alternativt spill
England kl. 16:00: Everton – Manchester City: Over 1.5 mål til Manchester City (1.87)





