Brisbane Roar – Sydney Fc

Når A-League går inn i sin siste fase, er det som om hele kontinentet holder pusten. Kveldene blir tyngre, kampene skarpere og hvert poeng bærer en annen tyngde enn det gjorde for bare noen uker siden. Dette er ligaen vi elsker – ikke fordi den er perfekt, men fordi den aldri lar seg temme. Fordi den lever sitt eget liv.

Mellom solnedganger over Brisbane og storbyens puls i Sydney, finner vi et oppgjør som rommer nettopp dette: uforutsigbarhet, håp og desperasjon. Brisbane Roar, fortsatt på utsiden, men med kontakt. Sydney FC, inne i varmen – men langt fra trygge

Brisbane Roar – med kniven på strupen

Brisbane Roar er og blir ligaens kanskje mest uforutsigbare lag. Kaoslaget fra østkysten har, på nesten oppsiktsvekkende vis, klart å holde på den samme treneren gjennom en hel sesong. Det er sjelden. Men mye av grunnen til at Michael Valkanis fortsatt sitter i sjefsstolen er nok den gode starten på sesongen. Men optimismen er i ferd med å snu til frustrasjon.

Med 1-3-6 på de ti siste er det lite som tyder på at dette skal ende i noe annet enn det vi så for oss før sesongstart. Likevel – kun fire poeng opp til sluttspill gjør at håpet fortsatt lever. Og Valkanis? Han kommer ikke til å gi seg uten kamp. For dette er et lag som lever i duellene. Som tråkker til.

Vi lar tallene fortelle historien; flest kort i ligaen (2.86 per kamp) og flest frispark (12.14 per kamp). Når man samler flere kort enn mål i snitt, sier det alt om tilnærmingen. Med kortsankere i alle ledd er dette et lag som ikke viker. Dimitrios Valkanis og Justin Vidic står med seks kort hver, James McGarry, Samuel Klein og Christopher Long med fem, mens flere andre ligger tett bak. Men øverst troner Noah Maieroni – åtte kort så langt, og en het kandidat til å finne dommerens bok også her.

Sydney Fc – ny trener, samme oppskrift?

Sydney FC går inn i dette oppgjøret med et helt annet utgangspunkt – men ikke uten uro. Ufuk Talay er ferdig i klubben, og med fem kamper igjen av sesongen ligger de på 5.-plass, med fem poeng ned til lagene bak. Alt handler om topp seks i A-League, og foreløpig ser det lyst ut, selv om formen (2-1-2) ikke er overbevisende.

Det som likevel skiller Sydney fra mange andre lag, er måten de spiller på. De vil ha ball. De inviterer press. Og de har spillere som trives i små rom. Nettopp derfor er de også blant lagene som fremprovoserer flest gule kort, samtidig som de får nesten 10 frispark mot seg per kamp (9.95).

Spillere som Arslan, Quintal og Quispe utfordrer konstant, de irriterer, de drar på seg reaksjoner. Og når kantspillere som Al-Hassan Toure og Abel Walatee setter fart, må de ofte stoppes – enten lovlig, eller ikke. Mot et lag som Brisbane, som allerede lever på grensen, er dette en cocktail som fort kan koke over.

Høy temperatur på Suncorp Stadium

Dette trenger ikke bli noen målfest. Det pleier det heller ikke å bli når disse to møtes. Og det er heller ikke der verdien ligger. Sydney lever godt med ett poeng her – det er Brisbane som må frem, som må jage, som må ta risiko. Og dersom kampbildet blir slik det ofte gjør, med Sydney i ballbesittelse og Brisbane på etterskudd, peker det mot én ting: frispark. Mange frispark.

Da lagene møttes for litt over en måned siden produserte Brisbane hele 16 frispark. Og med alt som står på spill nå, og med lagenes respektive styrker og svakheter, er det lite som tyder på at det blir færre denne gangen. Så vi prøver følgende spill:

Australia kl 12:00: Brisbane Roar – Sydney Fc: Brisbane Roar over 10.5 fouls