Et uventet besøk som satte øya i bevegelse
Det var ikke en vanlig travuke på Åland. Allerede da meldingen kom om at Daniel Redén skulle starte Don Fanucci Zet i et sprintløp i Mariehamn, begynte ryktene å gå. En Eliteløps-toer på en liten øybane, med en førstepremie som knapt ville dekke drivstoffet til transporten – det var noe helt annet enn hverdagen.
For mange ble det raskt klart at dette ikke handlet om penger, men om mennesker, miljø og en trener som ønsket å gi noe tilbake til et sted han hadde sterke bånd til.
Publikum kom tidlig – og i stort antall
Da løpsdagen kom, var det tydelig at nyheten hadde truffet bredt. Folk samlet seg langs gjerdet lenge før første løp. Barn satt på foreldrenes skuldre for å få et glimt av hesten de hadde sett på TV. Lokale trenere og kusker sto i små grupper og diskuterte taktikk, form og muligheter – selv om alle visste at dette løpet hadde én hovedperson.
Da transporten rullet inn, ble det stille et øyeblikk. Så kom summingen. Don Fanucci Zet steg ut med den rolige, nesten aristokratiske holdningen som har preget ham gjennom hele karrieren. Redén fulgte etter, smilende, men med et tydelig fokus. Han visste at dagen betydde mye for mange.
Redén i sulkyen – en sjeldenhet
Med førstekusk Örjan Kihlström suspendert, var det Redén selv som skulle kjøre. Det alene var nok til å løfte stemningen ytterligere.
– En kul greie for Åland og bra for sporten, sa han før start, og la ikke skjul på at besøket også var personlig. Han hadde venner her, og dette var en anledning til å kombinere det sosiale med sporten han lever av.
Starten – og løpet som ble en oppvisning
Fra innerspor bak bilen var det aldri tvil. Don Fanucci Zet fløt ut i travet, tok teten uten dramatikk og la seg til rette i et tempo som var kontrollert, men likevel skarpt nok til å sette konkurrentene på plass.
Feltet la seg på rekke bak ham. Første runden gikk på 1.11,5 – en tid som i seg selv ville vært nok til å imponere på banen i Mariehamn. Men Redén hadde mer å by på.
I siste sving ba han om litt mer. Ikke mye, bare nok til å vise forskjellen på en god hest og en verdensstjerne. Don Fanucci Zet svarte umiddelbart, strakk ut steget og forsvant fra feltet.
Målet ble passert på 1.11,0 – ny banerekord.
Jubel, lettelse og et øyeblikk som ble stående
Da Redén svingte inn i vinnersirkelen, var jubelen høyere enn man vanligvis hører på en øybane. Han tok av seg hjelmen, klappet hesten og smilte bredt. Redén avsluttet med å “invitere” publikum ned på seremoni plass, så de fikk hilse på stjernen, og ta bilder.
– Det var herlig å få sitte bak ham i dag. Han fikk løpe i sitt eget tempo, og jeg tror dette var en veldig bra tid for denne banen. Publikum her… det var en opplevelse, sa han, synlig rørt.
For mange på Åland ble dette mer enn et løp. Det ble en bekreftelse på at travsporten fortsatt kan skape magiske øyeblikk – også langt fra de store arenaene.
