Norge går inn i et VM-år med større forventninger enn på lenge. Angrepet er i verdensklasse, midtbanen holder internasjonalt toppnivå, og laget har spillere som starter kamper for noen av Europas største klubber. Men bak den offensive optimismen skjuler det seg en svakhet som kan bli skjebnesvanger når det virkelig gjelder: keeperplassen.
For mens Norge ser ut som et lag som hører hjemme på den største scenen, sitter landslagssjef Ståle Solbakken med et problem bakerst som ikke lar seg løse med fine ord og gode intensjoner.
Norges førstekeeper, Ørjan Nyland, er skadet. Samtidig spiller han ikke fast for klubblaget sitt, Sevilla FC. Det er ikke bare uheldig timing – det er en direkte risikofaktor for et lag som skal måles mot verdens beste i løpet av sommeren.
Verdensklasse fremover – usikkerhet bak
Norge har brukt år på å bygge et lag rundt offensiv kvalitet. Det har lykkes. Få landslag kan vise til samme individuelle nivå på topp og i midtbaneleddet. Der er Norge fullt på høyde med de beste.
Bakover er bildet et annet.
Spesielt keeperplassen skiller seg ut. For i internasjonal fotball er det ofte ikke angrepet som avgjør mesterskap – det er hvem som gjør færrest feil. Og på keeperplass er feilmarginen nådeløs.
En keeper uten kamptrening er et alvorlig varsko
Keeperrollen er unik. En utespiller kan være rusten og jobbe seg inn i kampen. En spiss kan misse én sjanse og få en ny. En keeper får sjelden den luksusen. Manglende kamptrening handler ikke bare om form, men om timing, trygghet og beslutningstaking – og på VM-nivå straffes alt.
Dette handler ikke om tillit.
Det handler om realitet.
Rutine er ikke nok når nivået skrus opp
Nyland har vært Solbakkens klare førstevalg over tid, og erfaringen hans er udiskutabel. Men når Norge skal møte lag som straffer den minste nøling, holder det ikke å være trygg i garderoben. Du må være skarp i kamp.
Sevilla-situasjonen som gjør problemet større
I Sevilla har Nyland mistet førstekeeperplassen, og spilletiden har vært minimal over lengre tid. Skaden han nå sliter med, forverrer situasjonen ytterligere. Januarvinduet gir ingen garantier, og markedet er nådeløst for keepere uten kampform.
Dette er ikke et problem som “ordner seg”. Det er et problem som vokser jo nærmere VM man kommer.
Solbakkens største dilemma før sommeren
Dermed står Solbakken overfor et av sine vanskeligste valg som landslagssjef:
Skal han holde fast ved rutinen, eller prioritere kampform – selv om det betyr å ta et upopulært valg?
Bak Nyland finnes alternativer som Egil Selvik og Mathias Dyngeland. De mangler status og mesterskapsrutine, men de har én avgjørende fordel: de spiller kamper. I et VM-år er det et argument som veier tungt.
Dette er ikke et problem Norge har råd til i et VM
Norge har et lag som kan gjøre seg gjeldende internasjonalt. Men da må alle ledd holde nivået. Å gå inn i et VM med usikkerhet på keeperplass er å invitere til problemer – uansett hvor bra angrepet er.
Keeperkrisen er kanskje ikke det som skaper overskrifter ennå.
Men i et VM-år er dette mer enn en bekymring.
Det er en krise Norge må ta på alvor – nå.
