Aston Villa – Manchester United

Aston Villa er per nå et av Englands, og dermed også Europas, beste fotballag. Unai Emery har møysommelig bygget opp et slagkraftig mannskap som kan slå hvem som helst. Lenge så det ut som talisman, Watkins, var i ferd med å miste plassen, men engelskmannen har tatt tak i egne prestasjoner, og spiller nå bedre enn noen gang. Det ligger et VM i det fjerne, og det er klart at dit ønsker man å være med. En annen som skal være med på flyet mot Trumps rike er Morgan Rogers. For en spiller! Det finnes vel knapt nok en klubb som ikke ønsker denne mannen i egne rekker. For gjestene glir det ikke like fint om dagen. Amorim, standhaftige Amorim, firer etter hvert på egne prinsipper i søken etter stabilitet og poeng. Det vil seg likevel ikke. Kampen mot Bournemouth sist var sjokkerende defensivt, og de seiersvante fra Manchester leter litt i blinde etter veien videre. Med det sagt er ikke Villa Park ønsket destinasjon for øyeblikket.

Aston Villa – Ikke lenger bare et ganske godt fotballag

For Villa er nå å regne med. De har prøvde sed i Champions League, de har tatt steg i hjemlig liga, og de har blitt å regne med i toppen av tabellen. Starten på årets sesong var trang, men nå spiller man en vanvittig fin fotball. Og ikke bare er fotballen fin å se på, den bringer med seg resultater. De ni siste i alle turneringer er alle vunnet. Ja, du leste riktig, Aston Villa har ni strake trepoengere.

I denne rekken av oppturer er vel hjemmeseieren over Arsenal rosinen i pølsa. De tre poengene ble sikret helt på tampen, og Villa Park eksploderte i eufori. Man slo ligalederne, og dermed har man også vist at man har noe i det gode selskap å gjøre. Aston Villa er kommet for å bli.

Skadesituasjon er lys. Man mister ikke noen sentrale spillere til AFCON, som dessverre for gjestenes del de gjør i form av Mbeumo. Watkins, Rogers, Tielemans, McGinn, Onana og Kamara. De seks spillerne fra midten og frem er rutinerte herremenn alle sammen, og fellesnevneren her er at ingen sluntrer unna. Hvem hadde vel turt med McGinn ved sin side? Kapasiteten er høy, og alle kjemper for hverandre. I midtforsvaret spiller Lindelöf sin beste fotball. Fellesnevneren for flere av spillerne som forlater Manchester United er at man blomstrer opp igjen, og finner grønnere gress. Dette har vært situasjonen for svensken også.

Manchester United – På stedet hvil. Hvil.

United viser tidvis hva man kan utrette på en god dag. Det er flere spillere her som har mye fotball i seg, men sammen som et lag fungerer det dårlig. Kanskje fungerer det dårlig på grunn av Ruben Amorim også? Eller kanskje må vi gå enda dypere å si at det fungerer dårlig på grunn av hvordan den ærverdige klubben har blitt redusert til et gjennomsnittlig Premier League-lag? Klassen som lå som en sky over hele Old Trafford har blåst videre, og per i dag har man ikke lenger den standingen man en gang hadde.

Amorim har en skrekkelig statistikk å vise til. Portugiseren er den manageren som kan vise til færrest rene bur, dårligst poengsnitt, og lavest seiersprosent. Tallenes tale indikerer at denne mannen ikke er riktig for den store klubben. Men, så er det dette med å ha tro på prosjektet, og gi folk tilstrekkelig med tid til å sette sitt preg på sakene. Spørsmålet dukker uansett opp. Hvor mye tid skal man gi? Er det greit å havne på nedre halvdel? Hva med spillerlogistikken? Spillere kommer inn og blir dårligere, drar til ny klubb og blomstrer opp igjen. Spørsmålene er mange for de røde djevlene, og det er ikke lett å si hva som er riktig tidshorisont for en søkende manager. Konstant endring av mannen ved rattet er sjeldent svaret det heller.

Mbeumo har mønstret på under Afrikamesterskapet, mens Casemiro soner for gule kort. Diallo er også dratt til AFCON, og med et par skader er valgene noe reduserte. I leiren til talentet Mainoo tar man sakene i egne hender. Med en t-skjorte med budskapet om å sette gutten fri dukker altså hans bror opp på indre bane. Ikke nødvendigvis ensbetydende med mer spilletid. Fakta er vel uansett at om man hadde satset på unggutten så kanskje kunne man fått frem noe uforløst potensiale. Amorim har mange ubesvarte spørsmål foran turen til Birmingham søndag.

Konklusjon – Ti strake for Villa?

Ja, hva taler egentlig imot nå? Hjemmelaget er i form, bortelaget er ikke. Man viser en soliditet som gjestene ikke har, og man har typer som jobber sokkene av seg. United har én Bruno Fernandes. Aston Villa har mange.

I Birmingham drømmer man om det helt store, og per nå er man på skuddhold. Man har åpnet sesongen i takt med Arsenal og Manchester City, og klarer man å holde koken gjennom julen så kan drømmer bli til virkelighet. Men det er klart, et juleprogram med Manchester United, Chelsea og Arsenal på menyen er kun for de tøffeste magene.

Således er dette kampen å vinne. Fortsetter man med den iherdige innsatsen, holder man Watkins og Rogers i form, og klarer man å involvere sidebackene like mye som man har gjort de siste ukene så blir det flere trepoengere til de burgunderrøde. Og vi tror man legger tre friske poeng til totalen allerede søndag. Formen og hjemmebanefordelen blir avgjørende, og Villa sementerer posisjonen sin som et av Englands beste fotballag.

England kl. 17:30: Aston Villa – Manchester United: Hjemmeseier (2.10)

Alternativt spill

England kl. 17:30: Aston Villa – Manchester United: Over 2.5 mål (1.67)