Norge – Israel 11-10-25

Hei, hei, hei, vi er tilbake, og vi har tenkt oss gjennom taket! Bønda i fra nord er så nærme nå. Tre kvalifiseringskamper står tilbake, og om man ikke tråkker på noe bananskall i de to kommende hjemmekampene skal det være en formalitet å reise til Italia i november. De to potensielle bananskallene som vi må danse oss forbi er Israel og Estland hjemme på Ullevål. Den først kommende lørdag, den andre neste måned, tre dager før avspark i pastaens hjemland. Norge har alt i egne hender, full pott, en dominerende målforskjell, og Erling Braut Haaland. For Haaland er norsk, så vanvittig det dog er, verdens beste spiss er norsk. Gutten fra Bryne scoret et klassisk Haaland-mål for Manchester City i helgen, hvor muskler og målteft var i perfekt balanse. Måtte han bare fortsette på norsk jord til helgen! Men, det er ikke alt som er rosenrødt. Landslagskaptein Ødegaard måtte kaste inn håndkleet for Arsenal på lørdag, og det er meget uvisst hvilken forfatning hjertet i det norske landslaget vil være i. Og vi må være skjerpet når fløyta går lørdag klokken 18, for Israel er ingen kasteball. De står med 15 mål på fem kamper, de puttet fire baller forbi Donnarumma i den smått sensasjonelle 4-5-kampen mot Italia, og de har verktøyene til å helle malurt i det norske begeret. Norge vant 4-2 over israelittene da vi møttes i mars, et resultat Solbakken hadde tatt imot med åpne armer denne høstkvelden. Når lørdagen kommer skrur vi av verden og slår på TV – for nå gjelder det mer enn noen gang!

Norge – Nå må det vel gå? Ja? Ikke noe tull denne gang!

For vi skal ikke bruke spalteplass på snøen som falt i fjor. Alle sjansene som er forspilte, og alle gangene vi har hatt egen skjebne i egne hender, men gått på snørra helt i siste sekund. For det har skjedd. Det har skjedd, og vi må bare glemme det. Denne kvalifiseringen er annerledes. Det må den bare være, for den skal ende med at Norge er klare for VM neste sommer. Ikke noe annet aksepteres.

Vi må ta det negative med en gang. Martin Ødegaard, vår landslagskaptein, er ute av kampen med en lei kneskade. Hærføreren måtte gi tapt i sist Premier League-kamp, og hadde Solbakken hatt hår hadde han nok vært hårløs samme kveld. For dette er en stygg strek i regningen. Mye av Norges spill går gjennom Martin, og mye av innsatsen og smartnessen er diktert gjennom hans kloke hode. Kapteinen er god for landslaget, og han setter vanligvis standarden. Han er nå ute, og vi må finne andre løsningen. Heter løsningen Oscar Bobb?

For Pep-favoritten er i form. I hvert fall begynner formen å nærme seg, og at Bobb startet forrige Premier League-match for City var en liten gavepakke for Solbakken. Disse minuttene tar han med seg inn i landslaget, og nå som Ødegaard er ute trenger vi en mann med Bobbs kvaliteter. Hvordan laget skal stables er enda litt usikkert, men det er klart, med Haaland, Sørloth, Nusa og nevnte Bobb til rådighet skorter det ikke på de offensive alibiene. I tillegg spiller Jørgen Strand Larsen fotball igjen. Alternativene er mange, og man vil tro det er balansen som blir avgjørende.

For kampen må ikke undervurderes. Israel scoret altså smått vanvittige fire mål mot Italia, og tidligere i kvalifiseringen fant de også veien til nettmaskene to ganger mot Norge. Seks mål mot de to antatt beste lagene i gruppen er mye. Vi må ikke ta lett på de offensive konstellasjonene til lørdagens motstander. Det vi dog må merke oss er at kampens bortelag slipper inn mye. Elleve mål bak egen keeper på fem kamper gir et lite hyggelig målsnitt imot. Med Norges kvaliteter fremover i banen kunne ikke dette passet stort bedre. Mål på lørdag er veien til poeng, og tre poeng er veien til VM.

Israel – Et uharmonisk fotballag preget av turbulente tider

For det er ikke bare bare å være idrettsutøver i Israel om dagen. Å skulle være 100% profesjonell og fokusert samtidig som det til tider stormer rundt ørene dine er ikke enkelt. Og sånn er det for noen av disse spillerne, dette er jobben deres, og dette er den store lidenskapen. Å blande idrett og politikk er alltid komplisert, og uansett hvordan man vrir og vender på det blir noen skadelidende.

Vi skal heldigvis bare snakke om lørdagens viktige kvalifiseringskamp i denne omgang, og i den forbindelse stiller Israel med et noe vanskelig lag å tolke. Kampene så langt har endt med tre seiere, og to tap. Tap mot Norge og Italia. Mot sterk motstand blir man et nummer for små, og spesielt den defensive biten av spillet slår sprekker. Ni baklengs på disse to tapene er stygge sifre. Om man ikke klarer å gjøre noen alvorlige utbedringer innen lørdag kan det igjen bli tid for kuleramma.

Derimot så har Israel flere habile offensive kort. Dan Biton scorer godt med mål i hjemlig liga, det samme gjør Dor Peretz fra sin midtbaneposisjon. Peretz tjener til livets opphold i Maccabi Tel Aviv, og er en mann å se opp for. Hans to mål mot Italia gjorde nok heller ikke skade på eget selvbilde. Denne mannen er nok på blokka over typer å se opp for på Ullevål. Det er også Manor Solomon. For de av oss som sitter klistret til skjermen når engelsk fotball står på agendaen så er Solomon et kjent ansikt. Med fartstid i både Fulham, Tottenham og Leeds er dette en bevandret herremann, med nese for mål. I dag spiller 26-åringen i Spania, på øverste hylle, for Villarreal. Tre kamper har det blitt etter overgangen fra England, og med ett mål og én assist er han allerede begynt å bli varm i trøya. Pass opp for denne mannen!

Rent plasseringsmessig er nok toget forlatt perrongen. Ja, Israel kan på en optimal dag slå Norge, og de kan sikkert også hamle opp med Italia om alle stjernetegn står på linje den kvelden, men spesielt sannsynlig er det ikke. Faktum er at man ikke kan tape for Norge. Da er det kjørt. Spørsmålet er da, hvordan angriper man en sånn match? Spesielt trygge bakover er man ikke, så går en da for nok en kamp som den vi så mot Italia? Angrep er jo det beste forsvar, og skal Israel få med seg noe tror jeg det må bli å sjokkere vikingene fra nord med kjappe overganger og tidlig nettsus. En hårete plan i så fall, og en plan som kan gi interessante oddsspill for oss som liker sånt.

Konklusjon – To lag som har sin styrke fremover i bana

Spøkelsene går igjen i gangene på Ullevål. Gamle jubelbrøl som stilnet, og ble erstattet av frustrasjon og stille gråt. Menn som sto igjen på matta mens regnet høljet ned, folkene som gikk hjem, kalde og skuffa, og drømmer som ble knust. Spillere som tuslet mot garderoben, stygge personlige feil, dårlige valg, og en sommer som skulle inneholde andre ting enn EM og VM. Landslagssjefer som har gått ut igjen på gresset etter en tung prat i garderoben, stirret opp på de tomme tribuneseksjonene, tenkt på alt som kunne vært, og forsvunnet ut bakveien i takt med flomlysene som gikk i svart. Norge har vært her før. Norge har vært her før og feilet.

For sist gang vi ble nevnt i samme åndedrag som et VM på herresiden var i 1998 i Frankrike. Norge dro på tur med Solskjær, Rekdal, Bjørnebye, Mini, Myggen, og halve Flo-slekta. Den samme gjengen fikk stort sett prøve seg på ny to år senere, da i EM, men etter det har vi stått på sidelinjen og sett på. Det er på tide med en forandring nå, er det ikke?

Da er det godt vi har Haaland. Jærbuen skal lede den norske hæren til helgen, og bak ham har vi heltente, og gode, fotballspillere. For det har vært en kvalitetsheving de siste årene på det norske landslaget. Vi har viktige spillere i store europeiske klubber, og vi har typer som ikke er norske typer i den forstand som vi kanskje er kjent for. Individuelle ferdigheter som tar pusten fra deg, og finesser og teknikk vi knapt nok har sett maken til med det norske flagget på brystet. Ja, kanskje må vi tilbake til 1998 og en liten hårfager bohem for å finne maken?

Norge skal vinne mot Israel. Og, Norge kommer til å vinne. Vi er i en meget god forfatning, og selv uten Ødegaard har vi alternativer som kan bidra. I hvert fall i en kamp som dette. Vi kommer til å utfordre i mellomrom, vi kommer til å slippe Nusa løs ned langs krittet, og vi kommer til å se en Haaland som er mer enn klar for å få oss over målstreken. Målene vil komme, kanskje ikke elleve stykk som sist, men de kommer. Dette vet nok Israel også, og da er deres beste kort eget offensivt spill. En kamp som bølger bør egentlig passe oss godt, for vi har sett hvor mange sjanser vi er kapable til å produsere, og går det først hull på bortelaget kan dette bli ganske komfortabelt.

Men, vi kan ikke garantere at vi holder tett bakover. Faktisk så er det mindre trolig. Israel står med 15-11 i målforskjell på fem kamper, noe som ganske nøyaktig gir et snitt på 3-2 per match. Nå tror jeg ikke de scorer tre på Ullevål, men at de scorer ett, minst ett, skal du ikke se bort ifra. Problemet for gjestene er bare det at innen dette ene målet står på tavla har brått to-tre kommet feil vei. Feil vei for deres del.

Anledningen blir knapt nok større for Solbakken, og vinnes denne kampen så er minst den ene støvelen i VM. To matchballer, to hjemmekamper, og verdens beste spiss. Norge kommer til å være heltente på lørdag, og det farligste av alt er å unngå å bli passive. For alt i verden må vi styre unna dette. Da er løsningen fort å angripe, og der er vi gode. Så for å dra tråden tilbake til innledningen, skru av verden, skru på TV, og gjør ditt for at dette blir en kveld å huske!

VM-kvalifisering kl. 18:00: Norge – Israel: Over 2.5 mål til Norge (1.84)

Alternativt spill

VM-kvalifisering kl. 18:00: Norge – Israel: Hjemmeseier + Over 2.5 mål totalt (1.67)

VM-kvalifisering kl. 18:00: Norge – Israel: Begge lag scorer (1.95)